Jeg har alltid vært rimsmed. Jeg har alltid vært tilhenger av ord uttrykt i bestemt form, og i ung alder ble jeg fascinert av Ibsen; senere Wildenwey, Andre Bjerke og humoristen Hans Georg Jürgens. Dersom noe er trist eller morsomt, hvorfor ikke dikte og juge litt? Oppover i voksen alder har det fortsatt tospråklig; jeg skrur sammen lyrics på engelsk til egne melodier - se "Khawaga Album" - og drodler av og til på mitt morsmål. Ting kommer rett ut fra hjertet, og blir plassert her.
Ode til Shady
Hvor kommer du fra, du deilige buskete pus?
"Jeg kommer fra intet. Jeg hadde et hjem og et hus,
men så en dag var det ingen som åpnet
jeg gikk her og gikk der og håpet og håpet
jeg drakk av sjøen og krysset en bru. Det var skummelt.
Der fartet det jernbanetog, og de bråkte og rumlet.
Et sted der borte på andre sida av myra
visste jeg at det var mat, for de tobeinte dyra
som satte ut mat til bikkjer var ålreite dyr
og hundemat er ikke verst. Men det betyr:
at jeg vil ha fisk hver eneste dag.
Litt boksemat godtas i mellom, av beste slag.
Og Dreamies er bra, og stickers er hei fallera
men lever'n i går kan du resirkulere herfra ... og drite og dra
det er gjeller som teller. Alt fisssket og trukket er bra"
Hvor kommer du fra, du kresne, umulige pus?
Jeg slapp deg da inn, og du tok over hele mitt hus!
Det er hår overalt, det er pels i min pute
kunne du vennligst røyte der ute?
"Mrrrr : velger såklart å røyte her inne
fordi at jeg liker ditt godlynte sinne
og kjeften du gir meg for loing og ull
vet jeg er bare forbaskade tull
for i armane dine, min underdanige venn:
jeg takker for maten igjen [slikk] igjen og igjen
Men jeg vil ha fisk! Stadig vekk ...
og nå minker det tørrfôr! Gru og skrekk!
Fylle på mat din tobeinte tufs; jeg truer med dyrevernsaklig jus
det er gjeller som teller og ingen som peller
ned boksen med tunfisk "Je acuse!"
Jeg spiste den sjøl, Shady, det må du finne deg i.
Den boksen var spart for å ha no' å gumle på si'
Du har skåla di full og du ligger og raper
og røyter og fiser og maler og gaper
om mishandling! Nå skal du ut, din forbaskade dott
så fort jeg får tak i din utakknemlige skrott ...
"- men der bommet husets såkalte herre
på egen mål og vekt dessverre
halen min var et åte som fenga
... han satte seg fast under dobbeltsenga."
Til Tante
Kommer nå vinteren, søster og bror?
Halen er frossen og snuta er hvit,
ingenting kryper og ingenting gror, alt som er spiselig er fra i fjor
og alt er et slit.
Var det slik du ville, min kjære mor? som plutselig freste imot meg og svor
at aldri skulle hun no'n gang igjen få unger og fanden hente den
som fikk oss hit ...
Vi er nå her, mamma ... om du har glemt oss,
som lekne og våryre lot deg få kjenne en glede i livet som levde. Kan hende
vi kranglet og sloss, men det var til tross
for at aldri ba vi om å bli født, vi bare ble til og vi ble bare nødt
til å sulte og hutre og fryse ...
Hvor er brystet ditt, mor? Vi savner deg alt. Det er uggent og farlig og fuktig og kaldt
og vi savner det gode lyset
fra øynene dine ... slik som det var, før du stakk og søkte en far
til nye søsken i natt og mørke, vind og snø og sult og tørke ...
•
Heldige puser, langt av lei, over myr og allfarvei
kommer en tante med livet i blikket.
Gå trygt i møte. HUN glemmer deg ikke!
Gammal, jeg?
Over hue henger sverdet,
bakom lusker mann' me' ljåen,
fut og fanden er på ferde
etter arme gamlegråen.
Hva han røyker, eter, drekker,
burde slått'n spent ihjæl,
men om sjølve ryggen knekker
blir'n visst eldre likkavæl ...
•
... nesten femti år som skiller
dagene de her ble tatt:
- en annen pus og andre briller;
begge titler: "gutt med katt"
Glemselens Beger
En tanke er tenkt og et beger er drukket
for alle som lever;
av og til holder jeg døren min lukket:
jeg kan bare ikke dele meg selv
med alle som kommer og syter og krever
en plass i min sofa ... men skitt, likevel
deler jeg gjerne med likande sjel ...
Velkommen, frende! Glem alt det vonde
og ta deg til rette! Nå skal vi jammen
feire livet! Og gjøre det sammen. Liv er for kort!
... glemselens beger ble drukket for fort ...
men i morgen er alt fryd og gammen.
Til en nybakt mor
I kampen for livet er argumenter
for helse og omsorg stadig i senter
man venter og venter ... på politikk
som strekker og strekker en gummistrikk
som en dag kan ryke i gal polemikk:
argumenter for ungdom er mange og tunge
alderdom lener seg på de unge
men vektigst av alle; det aller tyngste
er omsorgen for våre aller yngste!
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
