gå til toppen
gå til index
staple_l.gif
 
staple_r.gif

Åndsverk, rettigheter og opphav

penn og blekk

Den interaktive Gutenberg og digitale byggestener

av Lars Gaarden


I 1445 oppfant Gutenberg boktrykkerkunsten. Denne tekniske nyvinningen førte til at det ble mye enklere å spre kunnskap og idéer, og regnes som en grunnleggende faktor for de store sosiale omveltingene på 14, 15 og 1600-tallet. Pamfletter og bøker ble raskt en viktig del av politisk og religiøs kamp. Mye av det som ble trykket falt ikke i god jord blant den tids makthavere, og man taler ikke kirke og øvrighet midt imot uten at det får reaksjoner. Det tok heller ikke lang tid før det dukket opp sensurlover for å kontrollere trykking og distribusjon av 'upassende' skriverier.

Dette var situasjonen i England inntil man i 1689 fikk ytringsfrihet som en del av "the Bill of Rights". Det er interessant å legge merke til at det som gjerne regnes som den moderne opphavsretts fødsel - The Statute of Anne i 1709 - var bygd på de tidligere sensurlovene. Noe forenklet kan man si at man tok en sensurlov og ga retten til å kontrollere trykking til opphavsmannen.

Noen har sammenlignet Internet med Gutenbergs oppfinnelse, og hevder - muligens noe overdrevet - at den globale datanettverket vil ha like stor kraft til å endre samfunnet som trykkeriet hadde. Det tok noen hundre år fra boktrykkerkunstens vugge til man fikk et lovverk som håndterte mediet på en fornuftig måte. Det er mitt håp at det vil ta kortere tid denne gangen.

Det er slik jeg ser det to faktorer som skiller det nye digitale samfunnet fra tidligere nyvinninger innen kommunikasjon:

* Global interaktivitet * TV, radio, bøker og andre tradisjonelle medier er preget av enveiskommunikasjon. Man har en viss kommunikasjon med mottagerne av stoffet gjennom innringingsprogrammer på radio eller ordet fritt-spalter i avisene, men det blir småtterier i forhold til åpne diskusjonsforum i nettaviser. Hvem som helst kan bruke Usenet-grupper og websider for å diskutere med, eller bringe sine egne tanker og idéer til mennesker i hele verden. Selv forum som denne epost-lista (efn.no's mailing-liste. red.anm) er et eksempel på hvordan teknologi senker terskelen for kommunikasjon.

Når Internet lovreguleres så er det viktig å ivareta denne interaktiviteten. Et problem er internasjonal jurisdiksjon og håndteringen av forskjellige nasjonale lovverk i forhold til ytringsfrihet. Et annet er spørsmål knyttet til redaktøransvar og "notice and take-down". Det tredje går på hvilken rett man skal ha til å være anonym.

* Format og verktøysbinding * "Code is Law", som Lawrence Lessig så enkelt formulerer det. Hva man kan gjøre, og hvordan man kan gjøre det, er i den digitale verden kontrollert av programvare, protokoller og dataformater. Den fysiske verden er styrt av naturlovene, mens den 'digitale verden' er menneskeskapt. De som eventuelt kontrollerer disse byggestenene har med andre ord makt til å bestemme hvordan denne verdenen skal fungere.

Et viktig mål bør være at disse digitale byggestenene håndteres på en fornuftig måte. Åpne protokoller og åpne dataformater er viktig for å unngå at makten til å skrive den digitale verdens naturlover ikke tilfaller noen få aktører med sterke egeninteresser.

Digital åndsverklov

The Statue of Anne i 1709 satte opphavsretten til 14(+14) år, og den dekket kun bøker. Siden den tid har både opphavsrettens varighet og omfang økt. I dag er vernetiden opphavsmannens levetid + 70 år, og omfatter slike ting som film, byggverk, hørespill og programvare. En god del av disse utvidelsene er fornuftige - en musiker bør ha rettigheter på lik linje med en forfatter. Andre bør det være berettiget å stille et spørsmålstegn ved - hvorfor er programvare beskyttet i 70+ år når den reelle kommersiell levetiden er på noen få år?

Med alle de endringer som moderne digital teknologi skaper for både skapere, distributører og brukere av åndsverk så har åndsverkloven igjen blitt et hett tema. I likhet med på 1500-tallet så er det mange som føler seg truet av den nye utviklingen. På den tiden var det kirke og stat som følte seg truet av revolusjonære pamfletter, i dag er det forlag, film- og plateselskaper som ønsker å beskytte sine gamle modeller for produksjon, salg og bruk av åndsverk.

Med faren for massiv ulovlig kopiering av åndsverk som argument har representanter for den industrielle opphavsretten de siste årene fått gjennomslag for nye lovverk og ny teknologi for å kunne beskytte eksisterende businessmodeller og kontrollere hvordan vi som forbrukere skal kunne benytte digitale åndsverk.

Den viktigste kommende endringen i åndsverkloven er EUs opphavsrettsdirektiv. Problemene med loven har blitt nevnt tidligere, men for å ta det kort:

'tekniske sperrer' lovbeskyttes. Det vil bety at den som har laget et digitalt format som inneholder en slik teknisk sperre vil ha full kontroll over all maskinvare og programvare som kan behandle åndsverk publisert i dette formatet.

Kontrollen over hvordan åndsverk kan benyttes har dermed blitt flyttet fra den kommersielle til den private sfære, og vi har blitt fratatt retten til selv å bestemme hvilke verktøy vi ønsker å bruke for å få tilgang til åndsverkene.

Åndsverksloven var i utgangspunktet en lov som skulle gi de som lager og publiserer åndsverk et økonomisk insentiv mens man samtidig beskytter retten de som kjøper åndsverk har til å benytte seg av dem. Dette nye direktivet endrer det til en lov som gir de som publiserer åndsverk og de som kontrollerer formatene som verkene blir publisert i full kontroll over hvordan de kan benyttes.

Støtter ikke ebok-leseren tekst-til-tale? Leit for blinde, gitt. Nekter DVD-spilleren å vise den filmen du kjøpte da du var på ferie i USA? Du får kjøpe den europeiske utgaven isteden.

Et samfunn der store selskaper kan kontrollere hvordan, når og hvor jeg nyter ærlig og rederlig kjøpte åndsverk er uholdbart. Som en motvekt bør man kjempe for noen uomtvistelige forbrukerrettigheter:

Fra digitalconsumer.org's 'Bill of Rights'

1. Users have the right to "time-shift" content that they have legally acquired.

This gives you the right to record video or audio for later viewing or listening. For example, you can use a VCR to record a TV show and play it back later.

2. Users have the right to "space-shift" content that they have legally acquired.

This gives you the right to use your content in different places (as long as each use is personal and non-commercial). For example, you can copy a CD to a portable music player so that you can listen to the songs while you're jogging.

3. Users have the right to make backup copies of their content.

This gives you the right to make archival copies to be used in the event that your original copies are destroyed.

4. Users have the right to use legally acquired content on the platform of their choice.

This gives you the right to listen to music on your Rio, to watch TV on your iMac, and to view DVDs on your Linux computer.

5. Users have the right to translate legally acquired content into comparable formats.

This gives you the right to modify content in order to make it more usable. For example, a blind person can modify an electronic book so that the content can be read out loud.

6. Users have the right to use technology in order to achieve the rights previously mentioned.

This last right guarantees your ability to exercise your other rights. Certain recent copyright laws have paradoxical loopholes that claim to grant certain rights but then criminalize all technologies that could allow you to exercise those rights. In contrast, this Bill of Rights states that no technological barriers can deprive you of your other fair use rights.


Lard Gaarden

Dette er en agenda Lars Gaarden skrev på EFN's mailing-liste 29. april 2002, i forbindelse med valg av nytt styre på generalforsamlingen. Det er gjengitt her i artikkels form etter samtykke av forfatteren. Lars Gaarden døde bare 34 år gammel i januar 2009. Han var sentral i Elektronisk Forpost Norge i mange år, kjent for sin saklighet og innsikt, og er dypt savnet.

foto: privat

Elektronisk Forpost Norge Olav Torvund: Opphavsrett

Anno 2002 revidert 2011  vignettbilde
staple_r.gif
staple_l.gif