gå til toppen
gå til index
staple_l.gif
 
staple_r.gif

Hodeløse leverandører

hodelos.jpg


Sist helg sto i eder og forbannelsers tegn. Fredag fikk jeg nemlig en nødtelefon fra en venninne: "Jeg har kjøpt ny PC. Hjelp"!

Denne dame er slettes ingen kløne. Hun er håndtverksmessig meget dyktig, og spesialpedagogisk utdannet førskolelærer. Men ting som fører strøm vil hun ikke ha noe med å gjøre, og hun har aldri brydd seg om data annet enn til ren nytte. Hun bruker PC i jobbsammenheng, til skjemaer, oppgaver og enkle publikasjoner, og er etterhvert blitt en dreven bildebehandler.

Inntil for 6 år siden klarte hun seg med en Copam 386, mono skjerm, Win 3.1, MS Works og matrixskriver. Overgangen var jo som himmel og hav, da hun kjøpte en IBM Aptiva og fikk scanner, fotoskriver og ikke minst internett. Problemet var bare at denne maskinen var like treg som den gamle: den var forhåndsinstallert med Win 98 for fulle mugger, tonnevis med håpløse demoer og allskens dilldall, samt IBM's håpløse "mellombios". Den gangen tok det meg flere dager å skjære inn til beinet, og få maskinen til å virke etter hensikten.

Det har den gjort siden, med regelmessig ettersyn og opprensking har den faktisk kjørt i 6 år uten ominstallering, og ville fortsatt med det en god stund til etter hennes behov. Men nå hadde altså enkelte andre påpekt at dette var noe avlegs herk som skjemte ut hele huset, og henvist henne til Dell's nettbutikk. Den er som kjent ganske fristende, og fristelsen var blitt for stor. Grum i hu og klok av skade pakket jeg verktøykofferten ekstra godt, og rykket ut. Vel vitende om at jeg neppe kom hjem igjen med det aller første.

På spisestuebordet sto den og skinte, sølvblank og mattsort og død som en sild. Det viste seg raskt at de som hadde plukket ut komponentene ikke hadde sett maskiner fra den andre siden av tusenårsskiftet. Jeg hadde i det minste håpet å kunne bruke den gamle harddisken som slave. No way. Eller bruke noen av de utallige backup-floppiene. No way. Eller i det minste det gamle tastaturet og den gamle musen. No way. Heldigvis og merkelig nok fantes det standard skjermtilkobling. Man får ikke plass til en skjerm i en Samsonite flightcase.

Med noe kjingsing, kobling, overganger og tjafs kunne vi spent starte vidunderet for første gang. Det tok en evighet å grave seg gjennom alt Dell-styret som dukket opp, og da den endelig kom seg både gjennom dette og bios, som jeg automatisk hadde flyttet fra boot HD til CD først, avslørte dette en forhåndsinstallert Windows XP Pro, med alle mulige servicepakker liggende og lurke, med en 3mndr trialversjon av Norton Antivirus, 3mndr MSOffice-trial samt en dynge med andre demoer og prøveversjoner av jubelmøkk jeg ikke engang gidder å ramse opp. Alt dette på en upartisjonert 250Gb SATA-disk.

Alt dette hylte etter registrering og oppdatering. Det første maskinen gjorde, var å grafse etter internett. Det kunne den jo bare glemme; jeg slipper ingen maskin på nett uten å ta skikkelige forhåndsregler. Jeg brukte to sigaretter og et respektabelt utvalg av bannskap for å avslutte alt tøyset, stilte GUI til standard Windows for å kunne begripe noe, tok et raskt overblikk - så raskt som mulig, da - over hva som egentlig var installert og ba om Windows XP-CD'en. Her var lite annet vettugt å gjøre enn å formatere, partisjonere og installere selektivt. Det viste seg at denne ikke eksisterte. I papirene som medfulgte, sto det at "CD ikke var nødvendig, da man bare kunne bruke System Restore dersom det oppsto problemer med installasjonen"...

Jeg var allerede irritert, og nå ble jeg rasende. Blidere ble jeg ikke da jeg oppdaget at et knapt 3 år gammelt Dynalink ISDN-kort ikke hadde drivere for XP tilgjengelig. Det hadde jeg ikke ventet, og dermed heller ikke tatt med noen av de jeg har liggende. Hva jeg så gjorde?

Vel, jeg har mange ganger tidligere erklært meg som kjeltring. Fra innerste lomme av kofferten trakk jeg frem fra skyggene en skummel CD med en spesialversjon av Windows XP Pro uten noe tøys. Jeg brukte min Partition Magic, bootet, partisjonerte, formaterte og la inn denne hysjversjonen av Windows. Nødverge, vil jeg kalle det. Deretter begynte det møysommelige arbeidet med å legge inn alle nødvendige - og bare nødvendige programmer, skrape sammen den gamle kassa til midlertidig nettbruk - denne hadde jeg måttet bruke hermetikkåpner på for å få ut deler som likevel ikke passet - og brenne alle gamle jobbfiler med min medbrakte eksterne brenner. Jeg kom hjem først i går. Da satte jeg meg ned og skrev et brev til Dell, om hva jeg mente om hodeløse leverandører. Samt denne epistelen.

November 2006  vignettbilde
staple_r.gif
staple_l.gif