gå til toppen
gå til index
staple_l.gif
 
staple_r.gif

Kylling

vignettbilde

Jeg spiser mye rart, og mye av det har det vært fjør på. Trivielle fugler som kråker og trost står på mitt spisekart, de har samme smak som mer oppskrytte kramsfugler. Navnet skjemmer ingen, det er mest opp til vedkommende bak gryten.

I alle år var grytestekt kylling fast meny en dag i romjulen, som avbalansering mot tidligere tung kost. Men mest av alt var dette påskemiddagen over alle. Jula varer helt til påske; skjønt mellom kommer fastelaven.

Verdens mest fortærte fugl er antagelig høns. Stakkars små blir de foret opp og pushet ut som helseriktig mat for den arten av levende vesener som står på toppen av næringskjeden. Javel, jeg står der og tar imot. Jeg spiser uhyggelig mye egg, og meget fugl, såkalt kylling.

Uff. Jeg finner varianter i form av bryststykker, lår og vinger. Overalt duppet i olje og rullet i paprikapulver og middelhavskrydder. Ofte gammelt krydder og harsk olje. For deretter å bli senket i et hav av industriolje under alt for høye temperaturer. I samme setting retter jeg en advarsel mot slik prefabrikering: hva man preparerer "produktet" med er ofte strålebehandlet, udokumentert og kan avstedkomme allergireaksjoner.

Jeg vokste opp i nabolaget til Helle Gård, Hafslund, Sarpsborg. En storleverandør av egg og kyllinger som såvidt jeg vet eksisterer den dag i dag. Jeg var daglig med på å pleie de langt over 1000 høns som kaklet fritt rundt, og var med på ruging og utklekking, dessuten videresalg av levende kyllinger. Jeg hadde min favoritthøne i gården, fordi man ble jo forbannet kjent med enkelte av disse 1000. Jeg gråt den dagen jeg skjønte hun var blitt suppe; gamle litt pjuskede Henny som hadde verpet egg nesten daglig, og gjemt de så godt at det måtte eksperter til for å finne dem. Hun begynte å blø bakentil etterhvert. Hun "verpet seg ihjel" som det heter, men jeg skulle anta at vi blant dagens hvite italienere fremdeles har med hennes etterkommere å gjøre. Jeg håper suppen smakte.

Etter et kort og meningsløst liv, skal i hvertfall ikke fuglen mishandles ytterligere. Den skal behandles med respekt. Den skal brunes forsiktig i godt smør, i en god og romslig jerngryte. Stadig snus, og etterat den er jevnt brunet, skal det slås over en kopp buljong, og settes på lokk. Deretter ristes og snus jevnlig. Det tar omtrent 1 til halvannen time. Fuglen tas deretter ut, og skal hvile minst 10-15 minutter før den stykkes. I mellomtiden lages sausen:

Saus : Kok ut gryten med tynn buljong (Maggi eller Toro hønsekraft eller grønnsakbuljong), tilsett noe sort pepper eller aller helst finsnittet pepperfrukt. Sleng på en spiseskje godt smør (Setersmør/Kviteseidsmør er helt chef). Visp inn en spiseskje mel, og brun forsiktig. Tilsett etter forholdene vann, deretter creme fraiche og la det tykne. Tilsett ønsket krydder under omrøring; la det syde og boble. Sausen bør bearbeides minst 10 minutter for å unngå melsmak.

Tilbehør : En god rosévin gjør ære på fuglen. Smørdampet asparges likeså. Enhver salatblanding minner om det livet den fuglen aldri fikk oppleve. Jaja. Vi skal jo leve, vi på toppen også. Dette er faktisk sabla godt; til enhver årstid.

 

Desember 2002  vignettbilde
staple_r.gif
staple_l.gif