gå til toppen
gå til index
staple_l.gif
 
staple_r.gif

IKT og Open Source

penn og blekk

Den interaktive Gutenberg og digitale byggestener

av Aslak Sira Myre


kwg.anm.: Denne artikkelen er uredigert etter snart 15 år, fordi den fremdeles har skremmende gyldighet


Norsk stat, norske kommuner og bedrifter gjør betydelige feilprioriteringer ved sin bruk av IKT. Dette er spesielt merkbart i skolen, der elevene må gjøres trygge på teknologi i stadig endring. Stat, kommuner og bedrifter er betydelige brukere av datamaskiner og dataprogrammer. Årlig bruker disse mange millioner til innkjøp av nye pc'er, opprusting av gamle, innkjøp av programvare og konsulenttjenester knyttet til dataparken.


Av disse pengene er det meget store summer som havner rett i lomma på verdens største produsent av software: Microsoft. Der det er mulig, burde man velge andre og ikke-lisensierte programmer i stedet for Windows og Microsoft produkter, dermed bli pionérer på dataområdet, og på sikt kvitte seg fullstendig med Microsoft og annen lisensiert programvare. Bruk av lukket programvare med innebygde brukersperrer, medfører både kostbart lisensbyråkrati og svekket datasikkerhet. Dette er helt unødvendig, når det finnes lisensfri programvare som både er sikrere og i mange tilfelle også mer anvendelig.

Ved å legge om til fri programvare, kan man få råd til å satse på styrking av ansattes og elevers IKT-kunnskaper. Man får da mulighet til å tilby bedre tjenester for publikum. Fokus i IKT-opplæringen bør flyttes fra produktopplæring til faglig-pedagogisk bruk av data i undervisningen. Ved å velge den tryggeste plattformen med de laveste drifts-og innkjøpskostnadene, kan man satse på befolkningen i stedet, og da særlig skoleelever, framfor å gjøre en av verdens rikeste menn enda rikere.

Microsoft og annen lisensiert programvare, fx fra Adobe og Macromedia, baserer seg på såkalt "lukket kildekode". Det vil si at oppbyggingen av programmene ikke er tilgjengelig for den alminnelige bruker. Det å tilegne seg den, såkalt "reverse engineering", er faktisk forbudt. Dette gjør slik programvare til et eldorado for crackere, folk som vil spre virus, eller bryte seg inn i datasystemer.

Sikkerhet i høysetet

Microsoft Outlook er den betydeligste spreder av virus i verden. Ved å gå over til åpne programvaretyper, vil man sikre seg langt bedre mot virus, datainnbrudd og annen datakriminalitet. Open Source programvare er nemlig ikke noe angrepsmål for crackere, og er bare i ubetydelig grad berørt av virus og andre vanlige plager for Microsoft-brukere.

University of Wisconsin har testet stabiliteten på lukkede UNIX-systemer (IBM, SGI, DEC, og NEXT), Windows, "Open Source" verktøyene GNU, og operativsystemet Linux. Feilraten på lukket UNIX varierte fra 15% til 43%. Windows hadde en feilrate på oppimot 100%. Linux var nest lavest på 9%, og GNU verktøy leverte testenes laveste feilrate på 6%. Det er over 60.000 kjente virus på Windows-plattformen. Tilsvarende på Linux er ca 40 virus.

EU-parlamentet slår fast at lukket programvare er mest usikker, og legger om til åpen programvare for å sikre industrihemmeligheter og offentlig kommunikasjon. Amerikas sikkerhetstilsyn (National Security Agency) har lansert Linux som sitt foretrukne system, for å bedre IT-sikkerheten i amerikanske IT-systemer. Franske og finske myndigheter har lagt om til fri programvare, og Tyskland er underveis. Mange land har dette oppe til vurdering, til og med gode, gamle trauste Norge begynner å våkne.

Lønnsomhet i høysetet

Lisensierte produkter er dyre i innkjøp, en brukerlisens for Windows kan koste flere tusen NOK, og er å betrakte som ferskvare. Selv om store brukere helt sikkert har rabattordninger, koster det millioner å holde denne programvaren oppdatert, noe som er nødvendig, da "alle" samarbeidspartnere følger med på galoppen. Dataindustrien drives for tiden av en enorm "kjøp nytt og bedre" - dynamikk. Det produseres stadig nye programmer som trenger stadig mer plass, som igjen gjør at brukeren tvinges til å kjøpe nye maskiner som koster mye penger, men som igjen "må" oppgraderes eller byttes ut kort tid etter. Utviklingen fra Windows 3.1 til 95, 98, 2000, W2K, XP, har vært en viktig pådriver for dette.

Disse operativsystemene tar mye plass på maskinen, og kan ikke kjøres med "gamle" maskiner. Ved å gå over til andre operativsystemer, som for eksempel Linux, kan man bruke maskiner helt ned mot 486, det vil si maskiner som var nye i 1992. Maskinparken trenger ikke den stadige oppdateringen, og særlig skolene kan nyttiggjøre seg gamle maskiner fra bedrifter og bruktmarkeder, mens de fortsatt gir elevene et moderne datatilbud. Flere forsøk på skoler både i innland og utland, har vist at skoler kan spare betydelige beløp, samtidig som de gir elevene et bedre undervisningstilbud, dersom de går over til "Open Source" programvare.

Lukket programvare leveres uten tilgang til kildekoden. Det er ikke mulig å forbedre programmene, endre disse, eller rette feil. Man må stadig rapportere antall brukerlisenser, og administrere åpent hus for private inspektører, også kjent som "Business Software Alliance" (BSA). Dette er inspektører som undersøker om man følger lisensbestemmelsene, ved å telle antall datamaskiner, og lisenser. BSA betaler opptil 250.000 NOK i belønning for angivere, som rapporterer kommuner og bedrifter som bryter lisensbetingelser, selv i vanvare. Teknologibyen Kongsberg ble utsatt for rettssak med betydelig tap av tid og penger for et par år siden. De er på god vei over til fri programvare.

Ved å velge fri programvare, kan man tilby brukerne oppdatert og ny programvare på eldre datamaskiner. Dette er bedre enn å henge seg på "nytt og bedre" - syndromet, der Microsoft og PC-produsenter har felles interesse av at flest mulig "oppdatererer", uten at dette gir økt bruksverdi.

Utviklingen av datateknologi har satt i gang store politiske og økonomiske prosesser verden over. Den viktigste diskusjonen har vært om teknologi skal medføre større frihet og større tilgang til disse godene verden over, eller om den nye teknologien skal komme i lommen på store monopoler som skal bruke den til å sikre seg selv inntekter, og i siste instans bremse utvikling og spredningen av teknologien. Det er høyst tvilsomt om fx skoler og offentlige institusjoner i den tredje verden er i stand til å komme seg opp på et tidsriktig nivå, dersom de må kjøpe inn lisensiert programvare.

Frihet og brukervennlighet i høysetet

Microsoft har sammen med andre stått i spissen for det som kalles lisensiert programvare, eller lukket kildekode. Det vil si programvare som du bare kan kjøpe, hvor du må betale per kopi du bruker, og hvor brukerne ikke har anledning til å se hvordan programmene er laget og eventuellt forbedre dem. I motsetning til dette står "Open Source" - programmer, som er gratis i utgangspunktet, og som stadig forbedres av brukeren og andre, og som kan kopieres fritt. Linux og Mozilla/Netscape er de mest kjente av disse. De to hovedtypene programmer baserer seg på vidt forskjellig filosofi, men de dekker stort sett de samme behov. Kjente programmer som Word og Office har like gode eller bedre søsken, som er produsert med åpen kildekode, og som i tillegg tar mindre plass på pc'en. Dette gjør at pc-er får lenger livssyklus, noe som både er økonomisk og miljøvennlig.

Med fri programvare har du rett til å bruke programvaren etter egne ønsker, på et ubegrenset antall maskiner. Man kan tilpasse programvaren til spesielle behov. Dette inkluderer feilretting, forbedringer, utvidelser og retten til å studere hvordan programmet virker. Om man finner på gode IKT-løsninger, har man rett til å videreformidle resultatet, forutsatt at kildekoden er tilgjengelig, og andre har samme brukerrettigheter som deg. Et skrekkeksempel på (ulovlig) lisensbetingelse, er at en populær webeditor som MS FrontPage i sine lisensbetingelser - som dessverre de færreste leser - forutsetter at programmet ikke brukes til å produsere kritiske artikler om Microsoft! Hadde jeg skrevet dette, og publisert det med FP, skulle jeg altså vært hjemfallen til straff ...

Det aller viktigste er at fri programvare gir mulighet til både å lære og lage. De siste fem-seks åra har norske skoler blitt en utstillingsplass for produkter fra én enkelt produsent. Produsenten tar seg svært godt betalt for å være sikret at elevene blir gode fremtidige forbrukere av denne programvaren. Personlig kostet det meg 30.000 NOK på en skole, som ikke underviste i noe som helst annet enn hva én programleverandør hadde å tilby. Gjett hvilken. Denne skolen seiler under falskt flagg, i og med at den tilbyr generell oppløring i nettverk og programmering.

Den etterhvert parodiske saken staten USA vs. Microsoft, til tross for tapper motstand fra bevisste grupper og 9 samlede stater, ser ut til å koke bort i en selvpålagt "straff". Microsoft har ilagt seg selv bot og bedring, ved å faktisk tillate andre applikasjoner å la seg innstallere over Windows. Best av alt, har de tilbudt en viss menge gratis programvare til skoler og universiteter. Hvilken? XP og .net, selvfølgelig. Dermed har de med sin generøsitet klart å snu begrepet "straff" til en massiv aksjon mot unge, mottagelige og sårbare individer.

At skoler velger den dyreste løsningen, skaper betydelige forskjeller for elever som skal gjøre sine oppgaver, idet forutsetningen ofte er at endel oppgaver skal gjøres hjemmefra. Åpen programvare ville utjevne slike forskjeller, og også sikre muligheten for språklig mangfold, fordi flere språk foreligger. Åpen programvare hindrer digitale klasseskiller. Åpen programvare har en betydelig lavere kostnad, når de som bruker det får grunnopplæring. Åpen programvare sikrer friheten til å velge. Muligheten for å skape, er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett eller noen få steder.

Det er fullt mulig å gjøre dette som en gradvis overgang, det er fx mulig å kombinere kjente Windowsprogrammer med Linux-servere. Særlig på skolene vil det være mye å hente. I utlandet (Tyskland, England, Danmark, Luxembourg) er det store og veldokumenterte prosjekter som viser fordelene ved å satse på åpen kildekode.

I Norge er prosjektet Skolelinux under flerårig utvikling ved blant andre Knut Yrvin, tidligere leder av Elektronisk Forpost Norge. Det skal være klart i løpet av høsten 2002, bestående av en lett innstallerbar pakke både for enkeltmaskiner og nettverk, norskspråklig, med norsk ordliste - senere også nynorsk og samisk - og jeg ønsker dem hjertelig lykke til. Det er på tide at særlig yngre mennesker lærer seg å unngå de store produsentenes garn.


Artikkelen er en kombinasjon av mine egne synspunkter, og en interpellasjon til Stavanger Bystyre fra Aslak Sira Myre. Dette er en gammel sak, men har fremdeles nesten skremmende gyldighet. Derfor er den heller ikke revidert.

Anno 2002, *ikke* revidert 2015  vignettbilde
staple_r.gif
staple_l.gif