gå til toppen
gå til index
staple_l.gif
 
staple_r.gif

Svinefilét Zha Cai

vignettbilde

Jeg har veldig varierende erfaring med såkalte "kinarestauranter". For å ta de dårlige først: svært mange slike satser på nordmenns uvitenhet. Kan du tenke deg hvorfor "kinamat" serveres så ubegripelig raskt?

Fordi fremgangsmåten er slik: en neve ferdigkappede billige grønnsaker og en neve ferdigstrimlet kjøtt/fugl eller vassen scampi oppi en kurv, og fssssj 10 sekunder i frityr. Renne av det verste, opp på tallerken: en klype bønnespirer og vannkastanjer fra stor hermetikkboks oppå, og en øse med "saus" fra bakke, bestående av vann, buljongpulver, xantangummi og av og til - om de gidder - noe ferdig kryddermix. Vips; ekte kinesisk mat. Hmpff ...

Det finnes unntak. Den beste restauranten jeg kan huske, var en bitteliten bortgjemt sjapp i nabolaget i Drammen, kalt "Golden City". De levde vel stort sett av takeaway, men hadde innredet et par små rom ved siden av. Det var nikoselig, og maten var overjordisk. Det var mann/kone-sjappe: mannen var matkunstner, og kona visste ikke hva godt hun skulle gjøre for gjestene. Jeg har ikke tall på timer og kroner jeg la igjen der etter jobb - særlig søndagsjobb; da gikk det full pakke med dessert og en 1/2 portvin + en pils til slutt. Men det var ikke stedet for å feste, humre ... en gang prøvde jeg meg med enda en pils? "Naj Nalve, nah ga sawe!"

20 år etter at de stengte, og jeg hadde kommet hjem igjen etter mangeårig utlendighet, stakk jeg på kona på Kiwi. "Hai: Nalve?" De val nå pensjonistel. Jeg har aldri brukt så lang tid i en Kiwibutikk. Og endelig fikk jeg vite hemmeligheten bak min livrett, som de kalte "Svinefilét za zai".

Vesle Drammen har hatt en rekke gode "kinarestauranter" - som kanskje heller burde kalles "orientalske". Xu i Globusgården var startet av en vietnameser, og de var forbløffende bra. På Austad lå i mange år byens første kinahus, og dæven som det smakte. Felles for disse var at de *ikke* brukte frityr, men wokprinsippet.

I den andre enden hadde man eksempelvis "Diamanten" på Bragernes Torg, hvor oljetåka møtte deg allerede i oppgangen sammen med orientalsk plingplong og jamring. Den "Pekingand" jeg fikk der, var garantert due fra torget, og "Biff Chop Suey" antagelig et resultat av jevnlig giftutlegg i kjelleren.

Folk fra en takeawaysjappe i denne obskure byen er registrert gravende i containerne hos både Bunnpris og Kiwi midt på natta. Innehaveren ble nektet å handle på Bunnpris, fordi han tok med seg det som var av 10-kronerstilbud og nedprisede varer ut på dato.

Så tilbake til min livrett "Svinefilét za zai". Det er så godt at første munnfull sprer seg helt ned i tærne, som begynner å krølle seg. Dette var et mysterium for meg i mange år. Jeg tenkte aldri på å spørre Golden City hva dette var, siden kilden var i umiddelbar nærhet. Jeg spurte senere dama på Austad, og fikk til svar at ja, hun visste, men hadde ikke. Det var visst en "presset rot". Dermed startet en mangeårig eksperimentering.

Jeg prøvde å presse og sylte pepperrot. Godt, men nei. Neper? Absolutt godt, men nei. Ingefær? Ikke i nærheten. Så kom jeg over galangarot og young galangal, som er slektninger av ingefær, og både ja og nei. Så kom svaret etter et tilfeldig møte på Kiwi: det var en begrepsforvikling: de skulle stavet det "zha cai", ikke "za zai".

Zha Cai

Denne misforståelsen er mine venner fra den gyldne by hjertelig unnskyldt. Deres skriftspråk er fonetisk og ikke basert på alfabet, men piktogrammer. De kunne ikke norsk, og jeg kan i hvertfall ikke kinesisk.

Jeg fant det etterhvert hos Hoang Asia Food, hermetisk - og det var jo det Golden City brukte også, seff. Så nå krøller tærne mine seg igjen. Men jeg fortsetter å eksperimentere med forskjellige korsblomster.
Khawaga i mål, men fortsatt på sporet.



Fremgangsmåte:

Snitt kjøttet i tynne skiver, marinér med olje, hvit pepper og soyasaus en times tid, og fres raskt i olje uten tilsetning. Legg kjøttet til side. Finsnitt hvitløk og la det surre litt i pannen, slå over finstrimlet grønnkål og hell strimlet innhold av boksen med zha cai over. Legg tilbake svineriet, sett på lokk, full fyr på plata, og rist. Stopp i tide; bare noen sekunder skal til.
Denne retten trenger ikke saus, den er saftig nok i seg selv. Serveres med jasminris, som kleber og jevner alt den kommer i kontakt med.
Nåvel, mango chutney ved siden av er ikke verst, heller.

August 2017  vignettbilde
staple_r.gif
staple_l.gif