Forløperen til Father's Day er St. Josefs Dag, den 19. mars, feiret i den katolske kirke siden middelalderen. Josef er fedrenes skytshelgen, og betraktet som den arketypiske far. Det er lite igjen av dette i moderne feiring, som SELVFØLGELIG startet i USA, og like selvfølgelig ble promotert av handelsstanden - etter først ha vært en minnedag for 210 fedre som omkom i en gruveulykke i Monongah, West Virginia 6. desember 1907. Dagen feires til forskjellige tider verden over; i Norden unntatt Danmark den andre søndagen i november. Til Norge kom den i 1949, etter initiativ fra et landsmøte for tobakkshandelen (!) ... men dette er forsåvidt ingen grunn til ikke å ha en dag hvor man reflekterer over sitt opphav, og ser farsrollen i lys av den tid HAN levde i, i motsetning til i dag.
Min far var Sverre Roger Holm. Han var den ellevte i rekken av tolv arbeiderbarn som vokste opp på "Vestereng", hvorav den eldste og yngste ble tatt av tuberkolose før jeg ble født. Han skilte seg litt ut av flokken ved ikke bare å være nevenyttig, men også skoleflink. Han studerte latin på Oslo Katedralskole ("Katta") da tyskerne kom, og var ikke særlig begeistret for nyordningen. Han flyktet til Sverige i -42, fant noe interessant og dermed var det gjort. En karriére som akademiker ble skrinlagt og et livsløp i transportens tjeneste grunnlagt. Hadde han noe valg?
Sikkert, men etter krigen var det vanskelig å gjenoppta studier, særlig med en familie på gang. Han jobbet litt som maler sammen med sin eldre bror, så begynte han å kjøre gravemaskin på Geilo, deretter mobilkran i et nystartet firma i Oslo. Tiden gikk, jeg kom til og han fant seg til rette i jobben. Så mistet han halve foten i en stygg arbeidsulykke, og begynte på kontoret i stedet. Han endte opp som transportsjef, og gikk etterhvert over i to andre firmaer. Da han måtte gi seg på grunn av helsen var han sannsynligvis landets ledende ekspert på veinett, akseltrykk, broer og den slags ... men han tjente aldri mer enn middels; antagelig stort sett mindre. I tillegg til å være rensket for ambisjoner, var han nemlig fullstendig fordringsløs. Han fikk kjøpt opp foreldrehjemmet i -66 for en slikk og ingenting, og var seg selv og familien nok. Han klarte å bære økonomien alene. Jeg savnet aldri noenting.
Det er i mine øyne vanvidd, at begge foreldre i dag skal måtte stå i jobb for å holde en familie gående; man får rett og slett ikke tid til familien. Mye av elendigheten i dagens samfunn kommer av karriérejag, økonomisk utilstrekkelighet og forventninger om materiell fremgang. Et vanvittig overforbruk av alt mulig har blitt etablert som en nødvendighet. Resultatet ser vi på klimaet ... og antall skilsmisser.
Jeg vet at de sleit. I dag skjønner jeg at det var MEG de sleit for. Fatter'n hadde en karriére foran seg. Han kunne temmelig sikkert endt opp som professor; han hadde tydelige forfatterevner og kunne sikkert tjent tifold det han fikk i almisser av de han arbeidet lojalt for. Sviktet han?
På ingen måte. Han støttet meg i alt jeg fant på, og ledet meg aldri. Hadde ikke han vært den han var, hadde ikke jeg vært den jeg er.
Takk for alt, PAPPA!
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
