Det oppsto en trend på nittitallet, om å utgi stadig flere bøker om planter, urter, busker og trær. Disse utgivelsene har felles at de er spektakulære, de er innsnevrede, de er motebetingede, de er uvitenskaplige og de bygger alle på den kunnskap som i tidligere utgitte verk var enkelt tilgjengelig i allmen form. Disse nyskapninger har ikke bidratt til annet enn forvirring blant botanisk interesserte.
Hvem er botanisk interessert? Vil du bare vite hva den forbaskede planten heter, eller vil du vite mer om slektskap, historie og hvorfor den tilhører en bestemt familie? Botanikk kan være alt dette: det dreier seg om arter som gjennom før og etter siste istid har funnet sine livsbetingelser oppfylt. Botanikken er ikke akademisk: det er egentlig læren om hvordan arter kan tilpasse seg, og overleve ... og hvordan vi mennesker kan hjelpe dem å gjøre det.
I norsk botanikk, rager 3 navn over andre: Johannes Lid (1886–1971), Rolf Nordhagen (1894-1979) og Knut Fægri (1909-2001). Disse var omtrent samtidige, og leverte hvert sitt fundamentale verk ved siden av en rekke andre utgivelser i samme gate:
Dette er den botaniske Bibel. Johannes Lids utrettelige ekskursjoner gjennom et langt liv, resulterte i denne mursteinen, med detaljtegninger fra hans kone Dagny Tande Lid i ren strek. Bare Nordhagens illustrasjonsbind kommer opp mot dette, og det har aldri forekommet kombinasjoner, dessverre. Boken inneholder all nødvendig informasjon om de enkelte arter, basert på Linnés system og bestemmelsesnøkler. Denne kom i 5. reviderte versjon i 1997, og er fremdeles i handelen. Professor Reidar Elven har videreført dette etter ekteparet Lids død, og har vært involvert på et meget tidligere tidspunkt. Den som er i handel i dag, burde egentlig hete "Elvens Flora". Den veier en smule, og er beregnet på de som vil vite hvilken løvetann (over 400 underarter taraxacum i Norge) de luker.
Nordhagens flora kom litt i skyggen av Lids, sannsynligvis fordi den opprinnelig ikke var illustrert. Den ble utgitt så tidlig som 1940, og illustrasjonsbindene utkom suksessivt som heftede kompendium år om annet, inntil verket ble sluttført i 1979.
Miranda Bødtker (1896-1996) er mesteren bak disse helt enestående tegninger; hun rager i historien ikke bare som botanisk illustratør, men som grafiker generelt. Mens Nordhagen, professor i systematisk botanikk, neppe glemmes av de som har opplevd noen av hans forelesninger. Eller lest noe av alt annet han skrev: han hadde en kvass penn, skarp tunge (bergenser, må vite) og leverte debattinnlegg som selv i dagens "åpne" samfunn ville vært gjenstand for moderering. Noen burde utgi denne floraen på nytt; den er meget vanskelig å få tak i.
Knut Fægris "Norges planter" er ingen flora. Man må være komplett idiot for å dra med seg dette ut i marka. I 1958 kom "Norges Planter" i to bind; utvidet til 3 i 1970. Fægri var i en alder av 25 år Norges yngste dr.philos - og elev av Rolf Nordhagen. Hans videre arbeider er internasjonalt publisert og anerkjent: han var ikke bare botaniker; han så det store samspillet i naturen. Dette speiler seg i "Norges planter", som er lesverdig selv for botanisk uinteresserte. Hver plante får sitt eget essay; man blir virkelig kjent med planten. Fargeillustrasjonene er ved Henning Anthon (1916-2000), en dansk tegner og forfatter av rang. Dette er det beste som noengang er publisert om planter i norden, og det er helt ubegripelig at det ikke er trykket nytt opplag.
Lids flora er den eneste av disse som er tilgjengelig i en bokhandel i dag, og ikke i en hvilken som helst bokhandel heller. Hva gjør man så? Jo, man tyr til Gyldendal. De har utgitt et praktverk: "Gyldendals store nordiske flora" ved Mossberg, Stenberg & Ericsson som omfatter 3250 urter, busker og trær, med underarter og varianter. De enkelte arter er representert ved svært nøyaktig malte akvareller som bygger på skisser fra plantenes naturlige voksesteder, og Bo Mossberg har gjort en uforskammet bra jobb. Hans fremstillinger av artene er så nøytrale, at man kjenner de igjen uansett lys.
Det er et par minus med denne: boken er priset kunstig høyt. NOK 900 er bare tull. Sett ned til det halve, minst ... og folk kunne faktisk finne på å kjøpe den. Den har ingen bestemmelsesnøkkel: om man ikke er så dreven at man snapp ser dette er fra snapp ukjentfamilien, må man bla seg gjennom hele pokkers boka. Velbekomme; det er 928 sider ...
Dette er en strippet versjon av Gyldendals Store. Gyldendals nordiske feltflora er begrenset til 320 sider og 1000 arter. Det holder for de fleste, og jeg anbefaler den på det varmeste. NOK 300 er overkommelig.
Før jeg glemmer det: de som har H.L. Sørensens "Norsk Skoleflora" i hyllene, bør grave den ned, og så dypt at ingen finner den igjen. Den er tragisk tørr, og holdt på å drepe min interesse for planteliv. Den inneholder også en rekke faktafeil, og jeg kan ikke begripe hvordan denne snek seg inn i pensum. Huff!
Dette er min favoritt i felten. "Norsk Fargeflora" ved Finn Wischmann ble aldri noen salgssuksess, og den krøp heller ikke inn i faglitteraturen eller skoleverket. Wischmann er meget nær ved å kjøre Lid, Nordhagen og Fægri av banen, med et gjennomillustrert oppslagsverk og en akademisk bane i tråd med sine forgjengere - mja, han var vel faktisk også samtidig (1918 - 2011). Han døde i mai i år, som den siste av de store. Jeg tar ham med på delt bronseplass. "Norsk fargeflora" ble først utgitt i 1966, og utkom i 5. og siste reviderte utgave i 1998. Meget gode tegninger av Bjørn Ursing og Bjørn Gidstam. Floraen har bestemmelsesnøkkel, er gjennomført saklig, delikat og dessuten hendig. Man kan ha den med seg ut i marka uten å svette. Har jeg sagt dette før? At noen burde trykke nytt opplag?
(Red.anm.23.1.15: Den er tilbake! 6.opplag kom året etter forfatterens død, og finnes både på nett og hos større bokhandlere.
Jeg har med hensikt lagt disse sist. Gjennom alle tider er Gunnar A. Bergs "Floraen i Farger 1" og Arne Pedersen/Jørgen Vasshaugs "Floraen i Farger 2" de mest utbredte, og selv om begge forlengst er ute fra forlagene for godt, er de fremdeles ofte å finne i brukthandel takket være de opprinnelige store opplag. Bind 1 er absolutt ingen god flora: selv om Henning Anthon som illustratør borger for kvalitét, er den omtrentlig, knuslete og noen ganger misvisende. Den smule bestemmelsesnøkkel som finnes, er helt uvitenskaplig og delvis meningsløs. Men ingen skal ta fra G.A.B. at han har levert en vare som har gitt mektig mange nordmenn en innfallsport til det botaniske rike. Man må bare ikke bli hengende med dette; man må gå videre.
Det finnes også en slags "flora" på nett; internasjonalt faktisk flere. Kristin Vigander har lagt ned et beundringsverdig arbeid på sine natursider. Kan hende det er like greit å ta med nettbrett og en Mobile Connect, som å drasse med seg noen av de spekulativt begrensede utgivelsene som år om annet spyttes ut for å tjene penger. Som nevnt innledningsvis: slike har ingen verdi for andre enn "forfatter" og forlegger.
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
