Internett og typografi
Typografer hater internett, og med god grunn. Å få til et behagelig skriftbilde på skjerm, som alle brukere ser noenlunde likt, er omtrent umulig. Du kjøper en avis eller et magasin, og skriften er satt og trykt. Du kan ikke forandre på noe som er trykt. Men det finnes ingen god måte å dirigere slikt på en nettside. Her er det brukeren som bestemmer.
Det er helt riktig, fordi det er nesten 10% av verdens befolkning som er synshemmet på en eller annen måte. Men dette stiller helt andre krav til en webdesigner enn til en vanlig grafisk formgiver og typograf.
Det er utviklet noen spesielle skrifter som er egnet til web, og de fleste plattformer og systemer støtter disse. Det kan gjøre det kjedelig, men det er tross alt lesbarheten som bør være i høysetet.
Skrifter kan grovt deles inn i tre hovedkategorier:
Forskjellige skriftsnitt
- Antikva, med fortykninger; seriffer på stolpene, mest egnet til såkalt brødtekst, eller mengdetekst
- Egyptienne, som er en stilisert antikva med tykke, rette seriffer
- Grotesk, snitt uten seriffer, med jevn stolpetykkelse
I tillegg kommer rene dekorsnitt, såkalt "humanist" (grotesk med tilnærming til antikva), såkalte brushscripts som imiterer penn og pensel, og typewriter, som imiterer skrivemaskin (monospace).
Eksempel på antikvaskrift:
"Times New Roman", "Garamond", "Goudy", "Century Schoolbook"
Eksempel på egyptienne:
"Serifa", "Geometric Slabserif"
Eksempel på grotesk:
"Tahoma", "Arial", "Helvetica", "Futura"
Eksempel på dekorsnitt:
"Playbill", "Stencil", "American Uncial", "Comic Sans MS"
Eksempel på humanist:
"Optima", "Zapf Humanist", "Bitstream Vera Sans"
Eksempel på monospace:
"Courier New", "Memorandum", "American Typewriter"
Alle disse er vanlige på plattformen Windows, de følger med selve OS eller standard programvare. De fleste her er også vanlige på andre plattformer, men for sikkerhets skyld bør man avslutte fontvalget med "serif" for antikva, "sans-serif" for grotesk og "monospace" for typewriter. Og man skal alltid sette opp alternativer: har ikke leseren din spesielle font, blir det gjerne "Times" eller "Ariel" samme rakkeren.
Anvendelse
Sære fonter bør bare brukes som gif- eller pingbilder, og vurderes i sammenhengen. Det er en god regel aldri å bruke mer enn to skrifter i samme artikkel: fx én til heading og ingress, og én til brødtekst. Grotesk er generelt anbefalt på nett, i og med at antikvaskrifter ofte blir knotete og gnidrete på skjerm - selv med antialising. Men titt på den spesielt tilpassede "Georgia". Hele "Khawaga Album" bygger på denne - samt monospace. Tavlen har (HADDE!Red.anm)fontvalget "Trebuchet MS", Tahoma, Helvetica, "Bitstream Vera Sans", sans-serif. Jeg kunne forsåvidt like godt satt "sans-serif" alene. (Noe som altså i senere år er gjort.Red.anm)
Det er også anbefalt å ikke bruke forskjellige farger i mengdetekst. Heller ikke å variere skriftstørrelsen innenfor én og samme artikkel. Vær raus med margin, padding og line-height.
Hva man enn velger: ligg unna "Verdana". Skriften er riktignok leservennlig og tilpasset nett, men saken er at den er tilpasset av Microsoft, og har en abnorm kegel ... dersom brukeren *ikke* har Windows, kan det i beste fall bli meget merkelig.
Som en kuriositet kan jeg nevne at enkelte trykkerier ikke godtar "true-type font". De er redde for at kvaliteten ikke er god nok, og med god grunn. De vil ha "post-script" i stedet; en Adobe-løsning som er meget bedre i forhold til kerning og leading, men dessverre koster endel penger per font man installerer. Men dette gjelder *ikke* nett. Dette er bare en digresjon, fordi jeg er veldig opptatt av riktig bruk av skrifter.
Mangler du en spesiell skrift, er det stor sjanse for at jeg har den. Ta kontakt. Jeg har samlet fonter siden computernes vuggestadium, og har nedpakket over 30000 ... huff. Man blir jo fontforgiftet. Men jeg har bare en nevefull installert på maskinene. Alt for mange installerte skrifter blir uoversiktlig, og kan også sinke hele systemet.
Dette står jeg inne for; over tyve år etter at det ble ckrevet. Det er etterhvert utviklet metoder for å påtvinge leserne spesielle skrifter; mest anvent er "@font" i hovedstilarket. Jeg har forøkt slikt selv, med det resultat at JEG ser alt utmerket, mens andre ser noe helt annet, og lurer på hva skribenten egentlig mener. OG: de fleste CMS som nå de fleste publikasjoner bruker, har innebygget innstilling for linjehøyde og skriftstørrelse. Dette resulterer ofte i at ALLE får abnorm skytning, og få linjer per skjermbilde, og dette forverres dersom man selv overstyrer CMSet. Man mister sammenhengen i hva man leser. Hvilket forsåvidt kan være like greit, fordi skribenter i de senere år har vent seg av med å skrive artikler, og bare legger ut ingress med lenker til videre lesing ...
Resultatet er at man egentlig ikke leser eller erfarer noenting, lenger. Alt dreier seg om å sanke "klikk" og øke inntjeningen.
Derfor har mine nettsteder nå bare de naturlige valgene "serif" og "sans-serif" for ikke å forvirre folk som faktisk gidder å lese, ikke bare bla. Og dette etterskrift er satt "monotype", som forhåpentligvis skiller det fra resten av historien ved å imitere en god, gammel skrivemaskin. Slike som forfattere brukte før PC, KI og Google.
2001/Feb2025
