Typografer hater internett, og med god grunn. Å få til et behagelig skriftbilde på skjerm, som alle brukere ser noenlunde likt, er omtrent umulig. Du kjøper en avis eller et magasin, og skriften er satt og trykt. Du kan ikke forandre på noe som er trykt. Men det finnes ingen måte å dirigere slikt på en nettside. Her er det brukeren som bestemmer.
Det er helt riktig, fordi det er nesten 10% av verdens befolkning som er synshemmet på en eller annen måte. Men dette stiller helt andre krav til webdesigner enn til en vanlig grafisk formgiver og typograf.
Det er utviklet noen spesielle skrifter som er egnet til web, og de fleste plattformer støtter disse. Det kan gjøre det kjedelig, men det er tross alt lesbarheten som bør være i høysetet.
Skrifter kan grovt deles inn i tre hovedkategorier:
I tillegg kommer rene dekorsnitt, såkalt "humanist" - grotesk med tilnærming til antikva - såkalte brushscript som imiterer penn og pensel, og typewriter, som imiterer skrivemaskin (monospace).
Eksempel på antikvaskrift:
Times New Roman, Garamond, Goudy, Century Schoolbook
Eksempel på egyptienne:
Serifa, Geometric Slabserif
Eksempel på grotesk:
Tahoma, Arial, Helvetica, Futura
Eksempel på dekorsnitt:
Playbill, Stencil, American Uncial, Comic Sans MS
Eksempel på humanist:
Optima, Zapf Humanist, Bitstream Vera Sans, Tahoma
Eksempel på monospace:
Courier New, Memorandum, American Typewriter
Alle disse er vanlige på plattformen Windows, de følger med ett eller annet program, om ikke selve OS'et. De fleste her er også vanlige på andre plattformer, men for sikkerhets skyld bør man avslutte fontvalget med "serif" for antikva, "sans-serif" for grotesk og "monospace" for typewriter. Og man skal alltid sette opp alternativer: har ikke brukeren din spesielle font, blir det gjerne "Times" eller "serif".
Sære fonter bør bare brukes som gif- eller pingbilder, og vurderes i sammenhengen. Det er en god regel aldri å bruke mer enn to skrifter i samme artikkel: fx én til heading og ingress, og én til brødtekst. Grotesk er generelt anbefalt på nett, i og med at antikvaskrifter ofte blir knotete og gnidrete på skjerm - selv med antialising. Men titt på den spesielt tilpassede "Georgia". Hele "Khawaga Album" bygger på denne - samt monospace. Tavlen har fontvalget "Trebuchet MS", Tahoma, Helvetica, "Bitstream Vera Sans", sans-serif
Det er også anbefalt å ikke bruke forskjellige farger i mengdetekst. Heller ikke å variere skriftstørrelsen innenfor én og samme artikkel. Vær raus med margin, padding og line-height.
Hva man enn velger: ligg unna "Verdana". Skriften er riktignok leservennlig og tilpasset nett, men saken er at den er tilpasset av Microsoft, og har en abnorm kegel ... dersom brukeren *ikke* har Windows, kan det i beste fall bli meget merkelig.
Som en kuriositet kan jeg nevne at enkelte trykkerier ikke godtar "true-type font". De er redde for at kvaliteten ikke er god nok, og med god grunn. De vil ha "post-script" i stedet; en Adobe-løsning som er meget bedre i forhold til spacing og kerning, men da dessverre koster endel penger per font man installerer. Men dette gjelder *ikke* nett. Dette bare en digresjon, fordi jeg er veldig opptatt av riktig bruk av skrifter.
Mangler du en spesiell skrift, er det stor sjanse for at jeg har den. Jeg har samler fonter siden computernes vuggestadium, og har nedpakket over 30000 ... huff. Men jeg har bare en nevefull installert på maskinene.