Jeg så en bildereportasje i Bygdeposten nylig; blide barn som hygget seg med å lage lykter for Halloween. Det er alltid trivelig å se blide og kreative unger, så jeg humret meg gjennom galleriet, og ruslet deretter i butikken for å handle årets Cucurbita maxima. For jeg gjør dette selv hvert år. Man har da keltisk blod i årene, og jeg både frykter og hedrer de døde. Dessuten er jeg en stor unge.
Så begynte jeg å tenke litt videre. Jeg spiser mesteparten av det jeg huler ut, bortsett fra slim, tråder og steiner: DET lar jeg gå i bøtta. For matavfall, selvfølgelig. Det øvrige, hvilket vil si mesteparten, går til sylting, gryte, suppe, steking og til og med bakst. Det hender jeg kjøper flere, for dette er jo utpreget sesongvare. Men hvor mange er det egentlig som gjør det samme som meg? Jeg tror det er skremmende få.
Hvor havnet egentlig det disse blide barna skavet ut, etter at de fornøyde fikk med seg sine kreasjoner hjem? Jeg har mine mistanker, og håper jeg tar feil. Denne kreative innsatsen burde genereres videre inn i et skolekjøkken, hvor barn og ungdom lærer å ta vare på råstoffer, og at MAT IKKE SKAL KASTES!
Halloween er opprinnelig nyttårsfeiringen "Samhain" fra oldtidas keltere. I moderne tid er dette slått sammen med Allehelgensdag, som er omtrent sammenfallende. Det emigrerte mengder av irer til Amerika, og de tok med seg den hedenske tradisjonen. Det fra grunnen av kapitalistiske samfunnet som oppsto over there, utviklet stadig nye muligheter for å øke handel, noe som i dag er rendyrket og har resultert i så mange spesielle "dager" at man snart må skjøte på den Gregorianske kalender. Hva "trick or treat" angår, står handelsstanden for begge deler. Dette er en av de skyggene jeg ser ved Halloween. All fornuft tilsier at vi må dramatisk ned i alt unødvendig forbruk - i tillegg til begrensning av befolkningen globalt - for at vår blå klode ikke skal bli ubeboelig.
Gresskar er også fra oldtida, og vel så det. Arter av denne familien er påvist dyrket i Sør-Amerika over 2000 år før vår tidsregning, men må ha havnet over Atlanteren relativt tidlig. Utskårne gresskar ble nemlig brukt for å skremme vekk de døde, som våknet ved kelternes nyttårsskifte. Men jeg vedder på at de spiste opp innmaten ... jeg ser dem for meg; sittende rundt leirbålet, ruggende mot tåka og mørket som siger inn, gnaflende kjøttbein og gresskar mens de nynner selve ursangen som med tidene som fulgte migrerte til blant annet "Londonderry Air".
Her har vi den andre skyggen av Halloween. Norske bønder dyrker nå over 1000 tonn gresskar hvert år, nærmest utelukkende til velstående nordmenns blotte skue og forlystelse, og etterspørselen er raskt stigende. Mange burde heller kjøpe en plastdings en gang for alle. Jeg vil IKKE ta gleden fra barna, men dette er galskap satt i system. Det er noe vi alle kan gjøre noe med: start i ditt eget kjøkken! Det kan brukes til annet enn Pizza og Taco. Jeg har forresten hørt om gresskarpizza, men DEN lista ligger for høyt for meg.
I fjor ramlet det inn en truende gjeng slyngler som krevde søtsaker. Jeg fortalte, som sant er, at jeg aldri har slikt, og bød på bananer og clementiner. «Døh ... vi tar Vipps?»
DA smalt jeg igjen døra.
I år hadde jeg klar vannslangen, en svart galabeyah fra Marokko og en kenyansk dødningemaske jeg fikk etter min tidligere nabo. Her i gården er det JEG som skal skremme.
Det kom ingen. Synd, for jeg hadde også et par glass gresskarmarmelade på lur.
Publisert i Bygdeposten 4.11., minus siste avsnitt. Redaktøren tåler visst ikke at andre enn ham selv har skråblikk.
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
