gå til topp
gå til index
gå til bunn
staple_l.gif staple_r.gif

jODA

vignettbilde

Gjennom over tyve år har jeg holdt mine nettsteder frie for kommersielt innhold. Jeg er hverken influenser eller blogger; jeg avskyr reklame og markedsføring av praktisk talt enhver art, som en følge av å ha vaket i grafisk vannskorpe gjennom et forholdsvis langt og broket liv. Nå lever vi dessverre i en tid hvor alt jeg hater ser ut til å bli alminnelig adferd, og dermed gjør jeg et lite unntak. Jeg tillater meg å komme med noen råd og en anbefaling. Likevel: dette gjør jeg uoppfordret, på absolutt eget initiativ og aldeles usponset. Og jeg legger det i min "Matkrok", fordi det så avgjort har med mat å gjøre.

Jeg vet ikke når det startet. For Norges del, sporer jeg det tilbake til rundt 1980, hvor idéen om markedsliberalisme for alvor slo rot i det "statsbærende partiet". Og DEN idéen hadde kryperøtter: i dag gjennomsyrer dette hele samfunnet, til beste for markedet SELV, men ikke for en alminnelig norsk borger - på gahrstørsk kalt "vanlige folk".

Skiftende regjeringer har gjennom de siste femti år vært samstemte i at dette har vært absolutt nødvendig for å eksistere, for politikere vet jo ALLTID bedre enn de som har valgt dem. Resultatet ser vi i dag; tydeligst gjennom et dysfunksjonelt kraftmarked og en dagligvarebransje som inviterer til skarpretting.

Jeg er - eller kanskje heller "har vært" - en trofast hund i forhold til nærbutikker. Jeg har alltid foretrukket å hente eggene fra samme kurv, for å si det slik. En nærbutikk er så mye mer enn bare et sted man kjøper mat og andre nødvendigheter; særlig i distriktene har de stor sosial betydning, og det er slettes ikke alle som har transportmuligheter til og fra andre butikker. Da jeg etter 43 urbane år flyktet til rurale omgivelser, ble jeg glad for å møte "Coop Marked" i umiddelbar nærhet. I byen hadde "Samvirkelaget" vært helt fraværende. Sjappa var fremragende, og dekket nesten alle behov. Inntil Coop begynte sitt spill med å utnytte sine distriktsmonopol, la det om til "Prix", fjernet ferskvaredisken, innskrenket vareutvalget dramatisk og etterhvert også utelukket muligheten for å ta inn noe på forespørsel, selv om det faktisk STO på bestillingslisten. De ville altså bestemme hva jeg skulle spise, og finne meg i kenguruprising og "medlemstilbud" jeg bare lo av.

Jeg var temmelig fortvilet. Inntil en dag jeg så en solgul varebil på vei til butikken.

«Jøss, er DE HER var det første som slo meg. Jeg hadde da hørt om dem, men trodde de bare leverte i større byer på østlandet. Det neste som slo meg, var at det gikk jo an å titte. Og jODA, de var her. Jeg ble sittende og titte. Flere timer, faktisk. Deretter gjorde jeg noe jeg sjelden gjør: hentet opp LibreOffice Math for å lage noen handlelister. Ved et par lusketurer innhentet jeg priser på varer som var mulig å sammenlikne, og 3 forskjellige lister viste et uhyggelig resultat:
Som medlem av Coop hadde jeg årlig fått tilbake mellom 1000 og 1500 NOK. Men jeg hadde TAPT over 20000 årlig prismessig!

Jeg er både idealist og pragmatiker; en vandrende motsetning. Nå lot jeg pragmatikken styre. Jeg er pensjonist, absolutt ikke formuende og dessuten dårlig til beins med elendig balanse. Jeg regget en konto og gjorde min første bestilling, for å se om det funket. Det gjorde det. Dette var høsten 2023, og jeg har brukt dem siden.

Jeg så ingen grunn til å blafre med dette i sjappa, som jeg fortsatt brukte til plukkhandel. De merket kanskje at jeg ikke lenger kom med handlevogn eller kurv, men noen få ting i klypa. Så skjedde det noe som gjorde at idealisten og prinsippjævelen våknet igjen.

illustrasjon
Slogan tilpasset virkeligheten

De sparket 2 av mine venner fra 50% stilling. Distriktsleder forklarte det såpeglatt med at overskuddet ikke var STORT NOK! Arbeidsbyrden ble så lagt over på mine ANDRE venner i sjappa, som allerede var tungt belastet og selvfølgelig underbetalte. De to som fikk fyken, fikk fortsette som "tilkallingsvikarer" ... altså uten det sikkerhetsnett en ansettelse gir, og de mistet også selvfølgelig ansennietét.

Påfølgende dag innfant jeg meg i sjappa slett 8, når jeg VISSTE daglig leder var i kassa. Jeg dro med meg ett daggammelt brød på 40% - som jeg slettes ikke trengte fordi jeg baker selv - la klingende mynt på disken, trakk opp medbrakt saks og klipte medlemskortet i to rett foran snuta på ham. Hvorpå jeg leste ham teksten i flere kunders påhør.

Han virket helt uberørt, og sa ikke et ord. Forsåvidt bra, fordi det kunne ha eskalert. Dessuten var det ikke HANS feil, den tilhørte det konsernet han representerer. Som i mine øyne har blitt et av de verste utbytteredene i hele landet. Dette har jeg skissevis underveis som et eget emne, men det er sårt for meg, og jeg trenger mer tid. Jeg nevner dette her, bare som en bakgrunn for denne artikkelens egentlige formål: i størst mulig grad motvirke kjedenes etterhvert nesten ubegrensede makt og en grådighet som ikke likner grisen.

jODA, denne nettbutikken er forsåvidt også en slags kjede. Det kjedelige her, var at det holdt på å bli deres bane. Etter starten i 2013 - som kolonial.no - inngikk de samarbeid og fusjonerte med sin svenske motpart Mathem. Det ble "mayhem" i stedet. Man forsøkte seg på å ekspandere utenlands, begynte å operere i Tyskland og Finland og tapte stort over flere år. Det siste året har de gjort helomvending, og driver butikk utelukkende i Norge og Sverige. Utfyllende historikk ligger på eget nettsted. Her vil jeg bare nevne det viktigste av virksomheten.

Finnes det minussider?

Ja, man kan ta dem på det generelle: slik virksomhet underminerer arbeidsmarkedet og fjerner fysiske arbeidsplasser. Men vent nå litt ... det samme gjør kjedene ved maksimering av profitt uten hensyn til samfunnet og enkeltindivider; jevnfør min tidligere historie om to av mine venner, samt den pågående omlegging til ubetjente butikker; en ufyselig fremmedgjøring av mennesker.

Jeg har snakket med folka som har levert; de er travle, men alltid hyggelige. Jeg er født organisasjonsmann, og har tilhørt Norsk Kjemisk/Grafisk hele mitt yrkesliv, selv om jeg strengt tatt ikke har behøvd det. En prat med en kis før påske avklarte at bemanningsbyråer BLE brukt, men etter 200 sammenhengende timer ble de automatisk ansatt av bedriften, som i dag har over 300 bare SJÅFØRER. Denne karen fortalte også at lønna var såpass, at han tjente en god del mer enn i sin tidligere jobb som daglig leder i et dekkfirma ... jeg ser ingen grunn til at han skulle lyve, og er beroliget.

Savnet du en link til denne bedriften? Jeg vil ikke ha utgående linker til kommersielle nettsteder av prinsipp. Men NEIda; de er ikke vanskelig å finne. For å si det slik: er du ikke i stand til å finne dem selv, trenger du dem ikke heller.
Da er du ikke i stand til å spise selv 👾

 
April 2025  vignettbilde
staple_r.gif staple_l.gif