To ganger har det vært holdt avstemning om "Norges Nasjonalrett", i 1972 og 2014. Ved begge anledninger seiret "Fårikål" over "Kjøttkaker" med smal margin. Jeg mistenker at begge disse valg var fikset av intrigante, populistiske fåreskaller og kålhuer, som fintet kjøtthuene av banen med taktisk stemmegivning og ufin propaganda. Paralleller *kan* trekkes til det amerikanske presidentvalg, men jeg liker ikke å blande politikk i grytene. Da blir det svidd.
Likevel: jeg har gjennom livet møtt mange som gyser av fårekjøtt og fnyser til kål, mest på grunn av kokelukten. Men jeg har aldri møtt noen som fnyser av kjøttkaker. Denne simple iakttagelse, gir meg grunn til å mene at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i 2014 proklamerte feil rett, av egeninteresse. Hun er fra Ålesund. Det er nordvest, og der eter'em sau.
Hadde avstemningen vært redelig, reell og gyldig, ville nok flertallet ligget på Grandiosa, Kebab eller Taco, men det kan jo ikke Norge være bekjent av. Jeg tipper norges befolkning konsumerer betydelig mer av dette, enn både fårikål og kjøttkaker.
Et moment som trekker i kjøttkakenes disfavør som nasjonalrett, er at dette nok er den mest internasjonale rett som finnes, med tanke på alle variasjoner. I alle hjørner av verden finner man én eller flere varianter. Ofte lages de av hakket fårekjøtt og serveres med en form for saus, og en eller flere kålplanter. Jeg har vært litt rundt i verden, og aldri kommet over noen utgave av konseptet "kjøttkake" jeg ikke har likt, bortsett fra her hjemme.
For la meg si det med én gang: hva matindustrien i Norge leverer av ferdige kjøttkaker og ferdige sauser, ville jeg ikke engang matet bikkja mi med, om jeg hadde hatt noen. Kakene er stort sett bestående av mekanisk utbeinet kjøtt (MUK), spedd med soyaprotein av tvilsomt opphav og smaksatt med blandingskrydder som liksom skal tilfredsstille *alle*, men er innkjøpt i så store mengder at lagringstiden blir for lang, og smaken trå. Dette gjelder alle typer jeg har vært borti gjennom alle år. Dette er best egnet som leker, i og med at kakene er gummiaktige og har høy sprettfaktor.
Ferdige sauser er et kapittel for seg selv. Akkurat som forbannede buljongterninger og buljongpulver, inneholder de vesentlig transfett, hydrolyserte proteiner (samme som transfett: hydrolysering vil si herding), salt, monosodiumglutamat og maltodextrose. Velkommen til den kjemiske verden. Samtlige nevnte ingredienser bortsett fra salt har i en årrekke vært under lupen for å være kreftfremkallende, og salt er som kjent en fiende for blod og hjerte.
Til alt overmål, er dette vanligvis pakket inn slik at det ikke hører hjemme på kloden. Ivrige ingeniører, grafikere og spekulanter har skapt en emballasjeterror som sørger for at innholdet kommer i bakgrunnen, og maksimalt består av 30% av totalomkostningene for varen. Det moderne menneske skal ikke lenger lage mat, og den oppvoksende slekt skal indoktrineres til å tro at alt er forkastelig som ikke er industriprodusert og pakket inn i minst *tre* lag. Kjøttkakegenerasjonen er passé. Den besto av tilbakestrevende mennesker som arbeidet i stedet for å spekulere i IT-luftslott, lage apper, grave kryptovaluta og kjefte på Facebook og Twitter.
I all min alminnelige matlaging pleier jeg å være min mor trofast og hengiven, men akkurat hva kjøttkaker angår, har jeg faktisk ikke noen spesiell erindring. Hun lagde det ganske ofte, og det smakte selvfølgelig godt: ellers hadde jeg i hvert fall husket det. Det eneste jeg spesifikt vet, er at hun blandet 1 del medisterdeig med 3 deler karbonadedeig, og brukte muskat. Så jeg har ingen "mors kjøttkaker" å lene meg til.
I stedet har jeg utviklet "fars kjøttkaker". De skiller seg nok vesentlig fra mors. Jeg står ikke og maser og bruner i stekepanne; man har da stekeovn med varmevifte. Jeg bruker ikke hvetemel i den brune sausen eller melk i stuingen, og jeg bruker krydderne separat i kaker, saus og stuing. For stuing må det være. Kjøttkaker duger ikke uten stua kål!
Ha alle ingredienser til kjøttdeigen i en bolle, knekk et egg over og elt godt sammen med eltekroker, gaffel eller rett og slett handa. Ikke bruk for mye rasp og ris: brødrasp er for å binde fuktighet; ris for konsistensens skyld. Blir deigen for klissete, så dryss over litt potetmel og kna til en nesten klebefri deig. Stek en prøvekake i panne for å sjekke krydder- og saltbalanse. Form passelig store, runde boller, vend dem i raps- eller solsikkeolje iblandet salt og legg dem med noe avstand på rist med bakepapir. Sett stekeovnen på full guffe med varmevifte, og stek midt i ovnen til kakene har dannet jevn skorpe. Hold øye med dem! Det er ikke meningen at kjøttkaker skal spises med nøtteknekker ... kakene kan godt stekes på forhånd for å ha kontroll; de skal likevel putre i sausen til slutt.
Saus: Smelt smør i den gryta kakene skal opp i, rør inn kraft eller vann med en spiseskje tomatpuré, tilsett resten minus stivelse og småkok ca. 10 minutter. Jevn med stivelse i litt kaldt vann, og kok opp under omrøring. Ta ut laurbærbladene, ha oppi kjøttkakene og trekk under lokk ytterligere 10-15 minutter.
Stuing: kutt kålen i passelige biter, og dampkok nesten mørt i minst mulig vann. Kål avgir *mye* vann. Ta vare på vannet. Lag en litt tykk saus av smør, mel og vannet fra kålen, visp inn passelig med fløte, tilsett salt og krydder og kok kålbitene pent i sausen under jevnlig omrøring. Jeg liker at det er litt motstand igjen i kålen, men dette er veldig individuelt.
Poteter er ubetinget best til dette, råskrelte og dampkokte med persilledryss. I den utiden av året hvor man bare får tak i middelhavsknoller eller stakkars små, vasne nyklumper fra grådige bønder som trenger penger til sydentur, foretrekker jeg faktisk ris. Jeg serverer alltid rett fra kjelene for å holde det så varmt som mulig. At jeg dermed slipper masse oppvask er saken HELT uvedkommende ... det er også en idé å legge potetene sammen med kålstuingen.
Jeg drikker sjelden noe til maten, men her vil jeg ha øl. Sausen fortjener også en skvett, særlig bayer. Bokøl er jo forlengst en saga blott i butikkene; herregud som jeg savner det.
Dette prosjektet er såvidt omfattende at det kanskje ikke burde sortere under "hverdags", men lag opp en bra mengde når du først er i gang, og frys ned porsjonsvis. Dette egner seg ypperlig for micro. Velbekomme!
*) arabiske invektiver; slå opp om du gidder
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
