Jeg er på en måte oppvokst med høns. Disse koselige, merkelige og nyttige fjørkre som spiller en større rolle i menneskehetens historie enn de fleste gidder tenke over.
I dag kjører vi i oss grillet kylling stadig vekk, fordi det er godt og billig. Ingen tenker på at råstoffet faktisk har vært levende. Og hvilket liv? Burfast, innesperret og fôret opp med vitenskapelig utpønsket lurium for å få de store, fete og salgbare så fort som mulig. Og verpehøns?
Av en eller annen grunn legger høner egg stadig vekk. Det er en reproduksjonssyklus som er helt enestående i biologien, til og med insekter tatt i betraktning. Når verpehønene ikke legger egg ofte nok lenger, blir de for en stor del avlivet og malt opp til dyrefôr eller rett og slett brent som avfall. Noen ender sitt jordiske liv som suppehøner, men de er i absolutt mindretall. Kraft og buljong skal kjøpes fra industrien, må vites - med alle kjemiske tilsetningstoffer som er lov i tillegg til "hydrolyserte proteiner".
Jeg blir rasende av slikt. Jeg behandler liv med respekt. Tar jeg liv for å leve selv, takker jeg Moder Jord for maten, og tar ikke mer enn jeg trenger. Jeg promoterer "Framtiden i våre hender" i alle henseende.
I en alder av 6 år, flyttet vi fra beste Oslo vest, som jeg har svært få og tunge minner fra, til Sarpsborg. Fra 1962 fikk jeg et liv. Jeg begynte på skole der, og en klassekompis var Gudleik Helle; sønn av innehaveren av Helle Gård, Hafslund. Den lå i umiddelbar nærhet. Denne gården var min barndoms paradis, med svær hønsegård og tilliggende skog og åkre. Vi minglet med hønsa, som hadde sine egne hus i gården. Vi tok med oss soveposer og overnattet sammen med hønsa noen ganger. Vi tittet etter dem, passet på at det ikke ble hakkehøner og sanket egg på de utroligste steder. Den dag i dag er Helle gård drevet - nå av Gudleik - i omtrent samme stil.
Vi bodde der bare i fem år, så gikk veien videre til Røyken og farsarven "Vestereng", og for meg deretter til Drammen, hvor jeg tilbrakte 43 voksne år i urban lengsel etter møkk, muld og dyr. Etter å ha slått strek under yrkeslivet, har jeg bosatt meg i begynnelsen av den elva jeg levde i utløpet av, men jeg har ikke plass til høns.
En kompis rett over veien her, gikk til anskaffelse av noen hvite italienere, som fort ble et snes. Rart med kykeliky, gitt ... han forsynte kjente med eggkurver han ikke klarte å spise opp selv. Han gikk gjennom et samlivsbrudd, en mislykket hjerteoperasjon og en forferdelig behandling av NAV, og måtte selge. Så nå våkner jeg til lyden av en utett eksospotte i stedet for kykeliky. Jeg vurderer å kjøpe en flaske polyuretanskum, og fikse den kjerra én gang for alle, i nattens mulm og mørke.
En nettbekjent gjennom forumet katteprat.net ble oppfordret til å lage hønsegård, og siden hun både hadde mulighet og lyst, ble det slik. Frittgående høns, med tilrettelagt område. Bravo! Med velsignelse fra fotograf og oppdretter, legger jeg dermed her et utvalg bilder: KykkeliKLUKK!
Klikk
HER hvis du vil ha galleriet i slideshow i stedet for å scrolle. Bruk gjerne piltastene til å bla frem og tilbake.
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
