I 1914 erklærte president Woodrow Wilson en nasjonal merkedag i USA for mødre, vesentlig etter mange års påtrykk fra Anna Jarvis, som dermed fullførte sin mors drøm om å hedre alle mødres innsats. Resten av sitt liv strevde hun for å få denne dagen fjernet igjen, fordi hun raskt innså at en grådig handelsstand utnyttet den til å fremme alle mulige salgstiltak, stikk i strid med intensjonen. Men denne kampen kjempet hun forgjeves, og nå har vi det altså gående igjen.
Min mor var Karin Inga-Lill Holm, født Falk. Hun var en talentfull, omsorgsfull og samvittighetsfull kvinne som viet hele sitt voksne liv til sønn, mann og nærmeste familie. Hun var dypt musikalsk, med fremragende form- og fargesans, klarsynt, intelligent, fast og bestemt og kunne sannsynligvis blitt nærmest hva som helst. Hun ble husmor. Min far flyktet til Sverige under 2. verdenskrig, fant noe interessant og dermed var det gjort. En karriére som skredder ble skrinlagt og et livsløp som utøver av et ubetydelig yrke grunnlagt. Hadde hun noe valg?
Sikkert, men på femti- og sekstitallet var det ikke vanlig for kvinner å gå ut i arbeid, om de hadde familie. Man kan saktens spørre seg om hensikten med det i dag, også: et husmoryrke burde kanskje være offentlig anerkjent og understøttet. Likeledes burde det være anerkjent å være husfar, i likestillingens navn. Jeg ville faktisk ikke hatt noe i mot det. Nesten hele mitt yrkesliv har jeg gjort ting jeg egentlig ikke synes så mye om ... mot betaling. Et husmoryrke burde være statlig understøttet og kjønnslig nøytralt. Det er i mine øyne vanvidd, at begge foreldre skal måtte stå i jobb for å holde en familie gående; man får rett og slett ikke tid til familien. Mye av elendigheten i dagens samfunn kommer av karriérejag, økonomisk utilstrekkelighet og forventninger om materiell fremgang.
Men det er likevel noe spesielt ved å ha en "mor", særlig en slik som min. Derfor vil jeg på denne dag rette en dyp og inderlig takk til dette mennesket som aldri noen annen enn nærmeste familie og naboer la merke til, og knapt nok det. Riktignok vanket det kake på disse morsdagene. Og blomster var det vel også. Men dette kom ikke fra den umettelige handelsstanden.
Hun bakte kaken selv, og blomstene kom fra hennes egen hage.
Takk for alt, MAMMA!
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
