Det kan bare skje én gang i livet, at man må pusse brillene for ansjos.
Nei, jeg har ikke drukket. Vennligst les videre.
Noe som hører jula til, er å prøvesmake rettene. I min tradisjon, hørte egg og ansjos til førstedags frokost, eller lunch om man vil. Alt kaldt fra lille- og store julaften spredd utover benken, og en solid panne med stekte poteter. 7minuttersegg. Komfyrnissen passer tiden.
Jeg våknet i dag med klar fysing. Egg har jeg alltid. Men har ikke jeg også noe hermetikk; la meg se: joda. Jeg satte egg til koking, skar opp tre brødskiver, tykke og trivelige fra egen bakst, og brettet på tjukt lag med meierismør. Trakk opp den hendige greia på boksen.
PJAFF!
Jeg holdt boksen mot meg, og utsikten til verden var redusert til hva losene på Themsen opplever i vintermånedene. En ubeskrivelig stank fra Londons tarveligste brygger slo mot meg. At det skulle være så mye liv i brisling etter døden, hadde jeg aldri forestilt meg.
Jeg skubbet eggene til side, tok av meg brillene og tittet på lokket. Hmmm jeg husker jeg kjøpte dette; det var på 40% tilbud. Var det ikke i fjor da? Eller ... neida. Boksene gikk ut på dato 2016. Tida flyr, gitt ... og det gjorde ansjosen også.
MEN jeg har en plan. Jeg har igjen 1 boks. Den har en lovende svai på topp og bunn. I våres kjøpte jeg 2 spann alminnelig hvit interiørmaling fra Biltema. NÅ skulle stua pusses opp ferdig, noe jeg ikke rakk til jul som var. JEG har ikke bil, men naboen har, og fikk med bankkort og kode. Fjompen tok feil, så jeg fikk 2 spann skifergrå. I tillegg til 1 spann klarlakk i stedet for hvit emalje; hvorved han er erklært ortografisk fargeblind. Jeg oppdaget det ikke før noen uker etter, og vi stakk ned for å bytte. Jeg sjekket på forhånd nettsidene: produktet var tilgjengelig.
I ekspedisjonen ble vi bryskt avvist: det var to dager over reklamasjonstiden. Produktet var også gått ut av assortementet. At de i følge egne nettsider fremdeles hadde det i hyllene, spilte visst overhodet ingen rolle.
«Jeg kjøper nytt til deg» sa min gode nabo.
- «Det kan vi diskutere» sa jeg, «men det blir ikke her. Kom an.»
«Ta med deg spannet» sa Jørn.
- «La stå!» sa jeg. «Jeg har ikke bruk for den jævla leira. La den [sensurert] øgla gjøre hva hu vil med den!» ... dette i anslagsvis et snes kunders hørevidde. Jeg har ikke vært der siden.
Det er mot min natur å la slikt gå upåaktet hen. Jeg har pønsket. På godt moden tilsiterost klebet fast under benken, eller enda bedre: surstrømming, ved et senere besøk og ved en leilighet øgla står med ryggen til. Men dette er jo meget bedre:
«Se her, er de snill ...»
- «Ja?»
PJAFF!
Rask retrett. Jørns Touran er kjapp i gira til diesel å være.
Ikke akkurat juleforberedelser, dette. Men jeg kommer til å gjøre det. Jeg kaster ikke bort en ansjosboks uten grunn, like lite som jeg har bruk for 3 liter grå latex. Det spannet jeg hadde åpnet forsto jeg ikke var mulig å bytte, så det ble igjen i bua. Har noen bruk for det, er det bare å komme og hente.
Moralen er:
hvis ei øgle rett og slett
nekter deg din bytterett
skaff en boks med gjæret sild
trekk opp PJAFF! og la stå til
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
