Quo Vadis, Drammen?

Det er synd at ikke DT kan spandere et regulært diskusjonsforum, hvor man kan lufte sine meninger i trådet form, slik at det er mulig å finne igjen og henvise til tidligere uttalelser. Kommentarfelt er døgnfluer; jeg føler at jeg må repetere meg selv hele tiden.

«I ♥ Drammen» og «Drammen i våre hjerter» er begreper like hule som et gåseegg etter at reven har vært der. Hvilket Drammen har man hjerte for? Jeg for min del kjenner ikke byen igjen. Jeg summerer opp mitt forhold til byen; unnskyld meg om dere har lest det før.

Min familie har røtter i Røyken fra lang tid tilbake, og i -66 overtok vi huset etter mine besteforeldre. Min far arbeidet i Oslo, og reiste heller til Drammen for å handle. Slik ble jeg før tenårene kjent med byen, og en guttevalp likte seg der. Han likte ubevisst det lavbygde og litt rotete, med sjapper overalt. I -72 valgte han Drammen Gymnas foran Asker og Stabæk, og i -74 tok han examen artium og flyttet dit ... nesten for godt, skulle det vise seg.

I kronologisk rekkefølge har han bodd i Åsveien 1, Svelvikveien 81, Søren Lemmichsgt. 4, Losjeplassen 8, Scheitliesgt. 5, Odins Vei 10, Hans Hansens Vei 144, Christoffer Knudsensgt. 41; Øvre Storgate 66 og Engene 59.

Hva som fascinerte meg mer og mer, var den nærheten man opplever med en slik roteby. I mange år var jeg på hils med de fleste jeg møtte. Og de gamle bygningene rundt omkring skapte en atmosfære som aldri kan erstattes.

I sentrum lå samlingssteder som Café Royal, Dickens og Cutty Sark. Torget hadde redelige grønnsakshandlere, taxiene sto klare for en rimelig penge og jeg så sjelden noen uniformerte sprade rundt. En kveld sovnet jeg i hekken til noen i nabolaget, etter en portvin for mye en søndagskveld. Jeg våknet på det grønne gulvet, og fikk en beklagelse: «å ærre dær'u bor? Da kunne'rem jo like godt kjørt deg hjem!» Bot var aldri på tale. Jeg fikk til og med kaffe før jeg gikk.

Jeg handlet alt hos Solbakken i Konnerudgata. En gang leverte jeg en sjekk, og sa «ikke løs inn denne før til tirsdag?». Svaret var «greit, men kan'kke du bare skrive, og gjøre opp hver månte like godt?».

Ved siden av A. Jonassen Kolonial på hjørnet av Losjeplassen, var nok Solbakken den siste representant for den ekte dagligvarehandelen i byen. Jeg var daglig innom Asbjørn Kronstrand, tvers over Gjerde Handelsskole, for avis og røyk og av og til ei pølse. Han tok inn John Cotton 1+2 pipetobakk bare for meg. Salige kremmere; Jonassen solgte ikke tobakk, men øl – fra bakrommet. Bokkøl ble bestilt etter mitt ønske. Asbjørn solgte ikke annen mat enn pølser, og Solbakken ingen av delene. Jeg ble jaget rundt hele byen; humre ...

Nå må man UT av byen for å handle. Alle de gode nærbutikkene og småsjappene har forsvunnet. Heldigvis er enkeltstående etniske butikker liv laga her og der, men ellers er det bare kjeder overalt. Bokstavelig talt kjedelig. Og hele sentrum er blitt et eneste stort vannhull, ispedd rådyre spisesteder som konkurrerer hverandre ihjel. Begge torg er mer eller mindre omgjort til busstasjon og drosjeholdeplass. Og å få en overkommelig leilighet i byens ndre? Å nei. Omtrent alle eldre hus er revet, og erstattet med moderne rugekasser til fantasipriser.

Å bo i Drammen er nå umulig uten fyldig bankkonto.

Siste stopp: Engene 59

Den siste uthaler jeg var ute for, forlangte 9700 per mnd. for førti kvadrat som ikke var oppusset på evigheter, utenom det jeg selv hadde gjort før huset ble solgt. Det ble solgt over hodet på meg mens jeg var innlagt på radiumen, og ny eier kjøpte det bare for å samle opp hele kvartalet for riving. Han ville kvitte seg med leieboere fortest mulig.

Jeg tittet nordover, og fant Modum. Jeg flyttet fra byen i mitt hjerte, både fordi jeg fant den urimelig, hjerteløs og hjelpeløs, i tillegg til å ha fjernet seg fra mine grunnleggende verdier om fellesskap og trygghet. Den er fanget i et spill om tomteverdier.

«Hjelpeløs» fordi at nå kan man egentlig glemme byen. Det vil bli en soveby til Stor-Oslo. I og med det historisk idiotiske vedtak om Vest-viken, utslettes Buskerud, og dermed Drammen. Administrasjon legges til (tidligere) Akershus; nært til Bærum og Asker.

Gjett hvor makten vil ligge, og hvem som har fordeler av den ...
Red.anm.:Siden dette ble skrevet, er altså dette "Viken" ment å oppløses, men skadene er alt skjedd, og situasjonen er den samme.

Dette bringer en diskusjon over til storpolitikk, og den slags befatter jeg meg ikke med. Jeg bare siterer Juul Hansen: «Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?»

Drammen er sentralt i livet mitt. Takk alle, som gadd lese helt ned hit.