gå til topp
gå til index
gå til bunn
staple_l.gif
 
staple_r.gif

Reptiler tillates igjen

krokodille

Etter pådrift fra FrP, har regjeringen besluttet at 19 arter reptiler blir lovlige å holde privat fra 15.8.2017, med velsignelse fra Mattilsynet:

Jeg har opp gjennom årene blitt vant med at FrP kommer med merkelige innspill for å tekkes velgere, og at Mattilsynet har en underlig innstilling til dyr. Men her må de fullstendig ha mistet hodet.

Alle typer krypdyr ble forbudt ved lov i januar 1977, og det var ikke uten grunn. Dette er skapninger som er kaldblodige, vekselvarme og naturlig tilpasset et miljø og en biotop himmelvidt forskjellig fra et inneklima. De kan ikke kalles "kjæledyr": de har affinitét til kroppsvarme av naturlige årsaker, og kan noen ganger venne seg til det mennesket som gir dem mat. De har jo ikke noe valg, i et fangenskap. Stort sett reagerer de negativt på kontakt.

Hensikten med slikt dyrehold er utelukkende egoistisk. Folk som er interessert i reptiler, kan tilfredstille sine behov ved å oppsøke dem i et offentlig terrarium, eller i deres egentlige miljø. Man flagrer i dag gjerne mellom ulike verdenshjørner rett som det er likevel.


Motforestillingene er mange, men har blitt oversett og overhørt. Svært få veterinærer har kompetanse til å behandle reptiler. Utstyr til nødvendig stell er vanskelig tilgjengelig. Smittefare er alltid til stede ved kontakt. Rømningsfare er til stede, og ingen av de 19 nå "godkjente" vil overleve norsk klima i mange dager. Samt det alt overskyggende argument:

Dette er å ta et levende vesen varig ut av sin naturlige eksistens; ergo regulært dyreplageri, selv om det er altoverveiende snakk om dyr fra oppdrett. Alle levende vesener har rett til å leve slik meningen var fra naturens side. Begrepet "skadedyr" er det mennesket som har skapt. Begrepene "nyttedyr" og "kjæledyr" også.

Husdyr har siden tidenes morgen forsåvidt også vært holdt i fangenskap, men her snakker vi om pattedyr, som tilhører en helt annen verden enn krypdyrene. Fred Flintstones verden er skapt av animatører ...


Hovedargumentet for å forandre forskriftene, var at "ingen følger regelverket likevel, og det er vanskelig å oppdage". Hva slags politikk er dette? Skal lovene tilpasses de som bryter dem likevel? Skal regjeringen følge en slik holdning konsekvent, har vi mye morsomt i vente. Vel, her følger de 19 artene med bilde og kort beskrivelse.


CITES: "Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora". Er arten merket "ja" kreves tillatelse utstedt av Cites-myndighetene i utførselslandet. I Norge er det Miljødirektoratet som handterer dette.
Bilder hvis opphav ikke kunne spores er merket "www public".


Slanger:

Grønn trepyton - Morelia viridis

Grønn trepyton

Utbredelse: Australia, Indonesia og Papua Ny-Guinea
Størrelse: 1,4 – 2,0 meter
Diett: Fugler, øgler og små pattedyr
Levested: Trelevende slange som finnes i regnskog
Vernestatus: Livskraftig (IUCN rødliste)
CITES: ja
• En av de vanligste pytonslangene. Voksne individer finnes stort sett i grønne fargevarianter. Nyklekte slanger er derimot gule, oransje, røde eller nesten sorte. Den største trusselen mot artens overlevelse i naturen er hogst.
icon Akvariet i Bergen
icon Oslo Reptilpark

Hagetreboa – Corallus hortulanus

Hagetreboa

Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika og på enkelte av de søndre karibiske øyer
Størrelse: fra halvannen til to meter lang, vekt drøyt 3 kg
Habitat: trær, tropisk og subtropisk
Vernestatus: Livskraftig (IUCN rødliste)
CITES: ja
• Svært varierende i mønster og farger. Aggressiv av natur, men ikke giftig
icon Wiki, UiO
icon Thor Håkonsen

Kongeboa - Boa constrictor

Kongeboa

Utbredelse: Mellom-Amerika, Sør-Amerika og på noen karibiske øyer
Størrelse: fra 2 til 4 meter lang, vekt opptil 3.5 kg
Diett: fugler, mus, rotter og andre gnagere
Habitat: jakter både på bakken og i trær; foretrekker regnskog men finnes også i tørrere strøk
Vernestatus: 2 underarter truet, ellers livskraftig (IUCN rødliste)
CITES: ja
• Dårlig syn; ligger i bakhold. Griper byttet med tennene og kveler deretter. Biter, men oppfører seg ikke normalt aggressivt mot mennesker
icon EoL
icon Yuri Cortez/AFP

Kongepyton - Python regius

Kongepyton

Utbredelse: Vestlige og sentale Afrika
Størrelse: snittlengde 1.5 m
Diett: vesentlig gnagere
Habitat: åpne skoger, tørr buskskog, gressmarker og tremarker, helst i nærhet av vann
Vernestatus: ingen anmerkninger
CITES: ja
• Nattaktiv. Bakholdsjeger. Knyter seg ellers sammen til en ball med hodet i midten. Regnes for svært nyttig for å holde rottebestand nede. Blir ofte over 20 år.
icon Naturfakta, Animal Diversity Web
icon Berit Roald/NTB Scanpx

Kongesnok - Lampropeltis getula

Kongesnok

Utbredelse: Sør- og sørvestlige USA, nordlige Mexico
Størrelse: snittlengde 1.5 m
Diett: andre slanger, også giftslanger (naturlig immune), krypdyr, små pattedyr
Habitat: fra ørken til sumpland og åpne skoger
Vernestatus: Livskraftig (IUCN rødliste)
CITES: nei
• Store variasjoner og mange underarter. Svært tilpasningsdyktig, og oppdrives også i byer. Regnes for svært viktig for å holde gnager- og amfibiebestand nede.
icon Wiki, Animal Diversity Web
icon Thor Håkonsen

Kornsnok - Pantherophis guttatus

Kornsnok

Utbredelse: Sørøstlige USA
Størrelse: snittlengde 1 - 1.8 m
Diett: vesentlig gnagere
Habitat: gressmark, åpen skog, jordbruksområder
Vernestatus: Livskraftig (IUCN rødliste)
CITES: nei
• Navnet kommer av hyppig forekomst ved kornåkre og kornlagre. Ikke giftig, og tolerer mennesker i høyere grad enn de fleste slanger. Blir ofte unødvendig drept pga forveksling med den giftige Copperhead
icon Wiki, Animal Diversity Web
icon Camilla Bjerke

Melkesnok - Lampropeltis triangulum

Melkesnok

Utbredelse: Hele tempererte Nord-Amerika, Sør-Amerika syd til Venezuela
Størrelse: 0.5 - 1.5 m
Diett: spiser alt av passelig størrelse, samt egg
Habitat: ingen spesielle
Vernestatus: ingen anmerkninger
CITES: nei
• Navnet kommer av en myte om at den suger melk fra kyr på bås, noe som er fysisk umulig. Kan forveksles med den giftige Coral Snake. Hissig som ung, men helt ufarlig, og roer seg. Blir gjerne over 20 år
icon Wiki, Animal Diversity Web
icon Heiko Junge/NTB Scanpix

Regnbueboa - Epicrates cenchria

Regnbueboa

Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika
Størrelse: 1 - 2.5 m
Diett: altetende, jakter både på bakken og i trær
Habitat: Regnskog, fuktig skog, helst i nærheten av vann
• Skinnet har en spesiell struktur som reflekterer lys i alle regnbuens farger, derav navnet. Denne arten krever svært høy luftfuktighet og varme
Vernestatus: ingen anmerkninger
CITES: ja
icon Wiki, ReptileKnowledge
icon Oslo Reptilpark

Teppepyton - Morelia spilota

Teppepyton

Utbredelse: Australis, Indonesia, New Guinea
Størrelse: 1.5 - 4 m
Diett: altetende, jakter både på bakken og i trær
Habitat: ingen spesielle
Vernestatus: 2 underarter under lokal observasjon, ellers ikke truet
CITES: ja
• Vesentlig nattaktiv, men påtreffes høyt og lavt også om dagen. Kjent for å sole seg
icon Wiki, Reptilfreaks
icon www public


Øgler:

Dvergvaran - Varanus acanthurus

Dvergvaran

Utbredelse: Nordlige Australia
Størrelse: max 0,7 m (2/3 hale)
Diett: vesentlig insekter
Habitat: tørre steppeområder, mellom klipper og steiner
Vernestatus: Ingen anmerkninger.
CITES: ja
• Av naturen eremitt. Par må være jevnstore, og haanner er alltid aggressive mot hverandre. Må holdes med begge hender; om nødvendig. Kan bli opptil 10 år.
icon Norges Zoohandleres Bransjeforening
icon bios photo/auscape

Kranset gekko – Correlophus ciliatus

Kranset gekko

Utbredelse: New Caledonia
Størrelse: 15-20 cm
Diett: altetende
Habitat: trær og busker mellom 1-4 m, sjelden på bakken
Vernestatus: Sårbar (VU) (IUCN rødliste)
CITES: nei
• Oppdaget i 1866, antatt utryddet i 100 år; gjenoppdaget i 1994. Spesielt med denne, er at den ikke kan gro ny hale ved tap av den gamle. Kan i fangenskap bli nærmere 20 år.
icon The Reptile Database
icon www public

Leopardgekko - Eublepharis macularius

Leopardgekko

Utbredelse:Pakistan, sørøstlige Afghanistan, nordvestlige India og muligens deler av Iran og Irak
Størrelse: 20-30 cm
Diett: insekter, små virvelløse dyr
Habitat: vesentlig ørken
Vernestatus: Ingen anmerkninger
CITES: nei
• Nattdyr. Har fullt bevegelige øyelokk i motsetning til de fleste gekkoer, men mangler festehår på beina; kan derfor ikke bevege seg på glatte flater. Bruker halen som fettlager. De er rapportert over 30 år i fangenskap, men rundt 20 er vanlig.
icon Wiki, Norsk Herpetologisk Forening
icon Camilla Bjerke

Perlefirfisle - Lacerta lepida

Perlefirfisle

Utbredelse: sørvestlige Europa
Størrelse: 30-60 cm
Diett: altetende, men primært carnivor
Habitat: varierende under 2000 m.o.h.
Vernestatus: livskraftig (IUCN rødliste), men beskyttet i Spania
CITES: nei
• Dagaktiv, robust graver og huleboer. Oppholder seg vanligvis på bakken, men kan klatre. Levealder i naturen sjelden over 5 år; i fangenskap ekstremt nærmere 30.
icon Biotropics, NHF
icon Camilla Bjerke

Pigghaleagam - Uromastyx ocellata

Pigghaleagam

Utbredelse: nordlige Afrika, vesentlig Egypt/Sudan
Størrelse: 15-25 cm
Diett: planteeter som voksen, supplerer med insekter som ung
Habitat: ørken, tørre og steinete områder
Vernestatus: livskraftig (IUCN rødliste)
CITES: ja
• Dagaktiv, liker å grave. Må ha terrarium med både kald og varm sone, samt UV-lys. Må i dvale om vinteren om den skal forplante seg.
icon Wiki/NHF
icon Heiko Junge/NTB Scanpix

Skjeggagam - Pogona vitticeps

Skjeggagam

Utbredelse: sentrale Australia
Størrelse: ca. 50 cm
Diett: altetende; foretrekker planter som voksen
Habitat: tørre områder med hard bakke og noe trevekst
Vernestatus: livskraftig (IUCN rødliste)
CITES: nei
• svært lik pigghaleagam i adferd og behov
icon
icon www public

Stor daggekko - Phelsuma madagascariensis

Stor daggekko

Utbredelse: nordlige Madagaskar
Størrelse: opptil 30 cm
Diett: blandingskost, vesentlig insekter
Habitat: tropisk skog
Vernestatus: livskraftig (IUCN rødliste)
CITES: ja
• Dagaktiv, i motsetning til de fleste gekkoer. Oppholder seg helst i trær og busker. Ømfindtlig hud som ikke tåler handtering av mennesker. Snittalder 6-8 år - 20 er registrert. Svært reproduserende.
icon NHF
icon Thor Håkonsen

Skilpadder:

Gresk landskilpadde - Testudo hermanni

Landskilpadde

Utbredelse: Middelhavslandene
Størrelse: 10-30 cm
Diett: vegetabilsk, IKKE frukt og grønnsaker
Habitat: varierende
Vernestatus: sårbar(VU) (IUCN rødliste)
CITES: ja
• To underarter, hermanni hermanni (vestlig) og hermanni boettgeri (østlig, vanligst). Går i 3-5 måneder vinterdvale, ellers relativt aktiv. Denne arten kan bli over 100 år!
icon Wiki, Buddy
icon Thor Håkonsen

Kinesisk trekjølskilpadde - Mauremys reevesii

Kinesisk trekjølskilpadde

Utbredelse: Kina, Japan, Korea, Taiwan
Størrelse: 15-20 cm
Diett: altetende
Habitat: innsjøer, elver, vannkanaler og rismarker
Vernestatus: truet(EN) (IUCN rødliste)
CITES: ja
• Dagaktiv; går ikke i dvale. Levealder gjennomsnittlig 20-30 år. Overbeskattet pga. bruk i tradisjonell kinesisk medisin. Må ha akvaterrarium med god plass og UVB. Bør ikke berøres.
icon NHF, Buddy
icon www public

Rødfotet skogskilpadde – Chelonoidis carbonarius

Rødfotet skogskilpadde

Utbredelse: nordlige Sør-Amerika
Størrelse: 30-35 cm
Diett: altetende
Habitat: savanner, skogkanter
Vernestatus: ingen anmerkninger
CITES: ja
• Klatrer gjerne, og er relativt aktiv og "rask": opp mot 100 m/t. Går ikke i dvale, men er mer laber i vinterhalvåret. Blir ofte 50 år gammel i fangenskap.
icon Wiki/Reptinett
icon Thor Håkonsen



Epilog

Jeg er ingen reptilentusiast, annet enn at jeg betrakter alle krypdyr med stor biologisk interesse. Jeg stiller altså et stort etisk spørsmål ved privat hold av disse, og regner dette frislippet av tidligere forbudte arter som et stemmeagn for ureflekterte liberalister. Dessuten er det hygieniske aspekter som politikerne glatt har oversett - her er et sitat fra høringen i forkant av beslutningen:

«I innspillet skriver Veterinærinstuttet at deres egne prøver viser at rundt 75 prosent av eksotiske krypdyr og amfibier er bærere av salmonellabakterier. Det er også salmonella i burene hvor dyrene bor, og på stedene de får lov til å bevege seg.
Skilpadder er ofte bærere av salmonellabakterier som kan skape trøbbel for mennesker. Det er også blitt påvist salmonellabakterier i de døde musene som brukes som fôr til noen av reptilene. Smitten kan også spre seg gjennom eiernes hender og klær, selv når de ikke tar direkte på krypdyret. Dette kan være spesielt farlig for barn som deler hjem med reptilene.
Helsemyndigheter i andre land fraråder krypdyrhold der det er småbarn, siden barna ikke bare får vanlige tarmbetennelser av salmonella; bakteriene kan føre til blodforgiftning og i verste fall død.
I høringsinnspillet viser Veterinærinstituttet til en undersøkelse av barnesalmonellainfeksjoner i Storbritannia mellom 2010 og 2013. Der viste det seg at mer enn hvert fjerde smittetilfelle skyldtes kontakt med et krypdyr.
Også Folkehelseinstituttet frarådet regelendringen, da de mente det ville kunne utgjøre et betydelig folkehelseproblem.»
(- forskning.no -)

Nåvel. Velger man å overse alle innvendinger, så sørg da i det minste for at disse skapningene i fangenskap får et miljø som er mest mulig likt det de egentlig var tiltenkt i frihet. Norsk Herpetologisk Forening har god veiledning for de vanligste arter.


13.5.2017 : rev.feb.2020  vignettbilde
staple_r.gif
staple_l.gif