Advarsel! Solanin
Det er to plantefamilier som står i særstilling i botanikken: skjermplantefamilien og søtvierfamilien. Begge inneholder slekter og arter som er giftige side om side med nytteplanter vi menneskedyr er mer eller mindre avhengige av. Søtvierne er helt enestående, fordi ALLE artene egentlig er giftige.
Familien Solanacae har som fellestrekk at alle arter utvikler solanin som beskyttelse mot sopp og bakterier. Solanin er et glycoalkaloid, og kjemisk sett en nervegift. Deler av plantene er under visse betingelser frie for giften, og kan spises eller benyttes innvortes på annen måte. Familien inneholder arter som fx Belladonna og Bulmeurt, som er rene hallusinogener. Tobakk. Samt matplanter som i slektene paprika, tomat ... og POTET.
Tante Elsa fra min barndoms Paradis i Søndre Land, råskrelte alltid potetene. Skellet skulle grisen ha. Om hun ved første skjær så grønnfarge, gikk knollen rett i bøtta for settepoteter. Hun visste neppe noe om solanin, men tradisjonen tilsa at grønne poteter og grodde poteter ga raskere avling. Dermed ble både familie og gris spart for mageonde, og avlingen bedre.
Det *grønne* her er ikke farlig; snarere tvert imot. Det er klorofyll; selve mesteren for fotosyntesen, men det er en klar indikator på at denne knollen er i formeringsmodus, og dermed OGSÅ har utviklet solanin.
Solanin er fargeløst, nesten smakløst (kan gi noe besk smak, men hvem bryr seg om det, oppi alt krydder?) og er upåvirkelig av varme vanlig ved steking og koking.
Det må nevnes, at potetens "groer" ikke alene er en indikator på solanin. De er der for å slå ytterligere røtter i formeringens tjeneste. DE inneholder giften, men ikke nødvendigvis moderknollen. En "grodd" potet uten grønnskjær er dermed trygg.
Disse to potetene lå i samme kasse for løsvekt i min nærbutikk. Kassa var ikke merket annet enn "Norsk Potet", men man må anta at de var av samme sort og samme avling. Det var omtrent like mange klart burgunder som klart gråbrune. De gråbrune var faktisk fristende, fordi de minnet om gode, gamle Kerrs Pink.
Jeg tok så bilde av de samme etter første skrell, og fremla resultatet for butikken. Jeg tok også med meg potetskreller for å overbevise om det faktum at halvparten av deres løsvekt var skadelig. Responsen var «det er jo bare de lyse importpotetene dette gjelder. Sånne setter vi lokk over!».
Jeg lagde faktisk et lokk til dem ifjor, til erstatning for den pappskiva de hadde fått beskjed om å legge over middelhavsknollene og som bare ble skubbet vekk ... men lokket, som seff ble rotet bort, var egentlig helt forgjeves. Potetene var eksponert for lys FRA LEVERANDØR, og butikkene kunne intet gjøre med det. Annet enn for syns skyld, og for å følge direktivene.
Uansett sort og farge på skall, vil eksponering for lys sette potetene i formeringsmodus, og dermed starte en kjemisk utvikling av solanin!
Potetens utvikling
Potet (Solanum tuberosum) kom til Norge i senmiddelalderen, og har reddet landets befolkning gjennom to verdenskriger og gjentatt hungersnød og dyrtid ved sin udiskutable næringsverdi og grovillighet - det siste ved å *nettopp* være naturlig beskyttet mot sopp og råte. Denne egenskapen har medført en forskning på arten for å forbedre den. Resultatet av denne forskningen er i produsentenes og leverandørenes tjeneste: man har ikke tenkt lenger enn å videreutvikle de arter som gir best avkastning. DET er selvfølgelig de arter som har best motstandsdyktighet mot alle tenkelige skader, og dermed utvikler lettest og mest solanin. Forskning har en tendens til å gå i favør av profitt, ikke kvalitét.
Leverandørene kutter omkostningene ved å kjøre skift 24/7, og dermed blir lyset i lagerhallene stående på hele året. MEGET sannsynlig er det ikke lokk på containerne. Halve bingen blir således eksponert for lys 3000K kontinuerlig
En følge av dette er, som i all markedsliberalistisk filosofi, at målet helliger middelet, eller motsatt! Resultatet kan etterslekter plundre med gjennom ny forskning, om slikt blir bryet verdt å foreta. Kunstig intelligens er tross alt basert på hva man baker inn i erfaringsdatabasen. I dette tilfellet strir vi med underlige klumper i magen, gjentatt grunnløs hodepine og svimmelhet ... KI kan gi et utall forklaringer. Noen av de kan være brysomme for matindustrien.
Det kan heller ikke påvises noen grunn til at fler og fler får plunder med nyrene. Å innta glycoalkaloider regelmessig, er som å drikke frostvæske ...
Av disse årsaker, anbefaler jeg at alle sjekker fargen *under skallet* før de kjøper poteter. Ta med en potetskreller. Rapporter grønnfarge, og få LEVERANDØRENE og KJEDENE til å gjøre noe. Noe annet enn å navlebeskue bunnlinjen.
God middag!
Denne artikkel er tilegnet Knut Grønvold Olsen, min lektor i biologi ved Drammen Gymnas på tidlig syttitall, som fikk meg hektet både på planter, sopp, mikrober og litt av hvert annet. Og takk for det!
Februar 2025
