Delikatesse ... eller dødelig gift!

Sopp er en av de underligste organismer i verden, en av de mest fascinerende og også sannsynligvis den største. I Oregon er det funnet en Honningsopp (Armillaria ostoyae) som dekker et område tilsvarende 1270 fotballbaner. Organismen er minst 2400 år gammel, men kan være betydelig eldre. Den lever i muld og trerøtter, og er bare synlig ved sine karakteristiske hatter som dukker opp fra tid til annen.

Carl von Linné plasserte under tvil sopper i "planteriket", men de skiller seg sterkt ut fra andre planter ved å være ukjønnede, ikke ha klorofyll og ikke være avhengige av lys eller oksygen for å gro. Følgelig har ettertiden gitt sopper et eget rike. Og "rike" er de; i betydningen mangfold. Menneskeheten er avhengig av de helt primitive gjærsopper, forbannet over hussopper og plaget av sopp i hud og slimhinner. Sopp er både livgivende og dødelig. Ingen har vel helt forstått hva denne organismen egentlig er.

De fleste sopper danner "mycel" : en uendelig lenke av celler som gjennomfletter jord, friskt og råtnende trevirke, mur og av og til menneskelig vev. Cellene karaktiseres ved å være + eller −, udefinert av det menneskelige øye. Disse er haploide; de har enkelt sett kromosomer. Møtes + og − mycel, vil de gå sammen og danne et diploid mycel. Dette vil flette seg sammen, og sannsynligvis grunnet tyngdekraften, ikke lys, søke opp mot overflaten for å danne fruktlegemer, som vi forbinder med hatter. I soppens skiver, pigger eller porer, spaltes diploide celler til haploide, og danner sporer. Som spres over all mark til ny organisme. Faktisk mer elegant forplantning enn noen annen organisme.

Den synlige soppen, som de fleste forbinder med begrepet "sopp", er enten likegyldig, nyttig eller farlig. Jeg fokuserer mest på det farlige kontra det nyttige. De likegyldige ... vel, noen av de er pene. La dem stå.

Det finnes noen trygge sopper. Kjøttfulle skrubb Foto: Kristin Vigander, kristvi.net er grei, kantarell Foto: Kristin Vigander, kristvi.net må man være blind for å ta feil av, matriske Foto: Kristin Vigander, kristvi.net er den eneste som har oransje saft. Kremler og slike skumler ligger man unna. Røyksopp Foto: Kristin Vigander, kristvi.net er nydelig; plukket som knoller fra plenen. Skygg unna dem, om de reiser seg på stilk: det kan være fluesopp. Matblekksopp Foto: Paal Sørensen er en meget god sopp, plukket mens hatten er hvit. Grå blekksopp gir ubehag kombinert med alkohol. Fåresopp Foto: Kristin Vigander, kristvi.net er min favoritt. Den finner du i klaser i barskog. Svære, ofte knudrete klaser med svamp under i stedet for ribber eller pigger. Den er spesielt egnet til å sylte. All sopp er forøvrig egnet til pickles. De fleste kan fryses; det finner man jo fort ut :-D og alle kan tørkes, men de mest kjøttfulle egner seg best til sylting/hermetisering.

Fatter'n og jeg åt sopp til det tøt ut av øra. Jeg omtaler ellers min far respektfullt, men han røsket med seg det meste og dyttet det i panna i lag med godt brunet smør. Det smakte himmelsk, men jeg tror vi hadde litt flaks. Årsaken til at familien ikke fikk generell nyresvikt, var nok at all soppen ble grundig forvellet før steking. Da går mesteparten av gifta ut med vannet. I etterkant ser jeg at dette er galskap. Vi *må* jo ha fått med oss slørsopp Foto: Kristin Vigander, kristvi.net eller annen djevelskap. "Fin og hvit" sa fatter'n. "Ikke fluesopp, for'n hakke krave". Javel, nei ... kraven kunne ha falt av?

I litt voksen alder, jeg var vel et parogtredve, sanket vi en bøtte fra nederst i hagen, og hang det opp til tørk over ovnen. Det luktet etterhvert fotsvette over hele huset, og min mor lurte på hvor ofte hun måtte vaske sokker. En runde med tørket sopp som saus var ingen høydare. Snorene med sopp ble tatt ned, og sopphattene sparket vekk året etter. Jeg har ikke funnet ut, hva dette egentlig var. Men jeg sparket til en stanksopp Foto: Kristin Vigander, kristvi.net som elleveåring. Det er en relativt sjelden art, som vokser på skikkelig trange, sure myrer. Vi hadde en slik myr rett ved gården. Lagde "båt" av bølgeblikk og lekte Tarzan i orekrattet. Jeg tuppet til en sånn "pikk" inni myra der. To uker etterpå, fikk jeg nye sko. Mora mi klarte ikke å få vekk lukta.

Denne lommesoppboka var den eneste vi hadde helt frem til jeg begynte på gymnaset. Det var en "hendig" utgave av Chr. Fr. Bøhne: Norske Sopper, som ble utgitt under krigen, og muligens forårsaket like mye skade som tyskerne. Men Christoffer Fredrik Bøhme (1888-1952) får være unnskyldt; man visste ikke bedre på den tiden, eller lang tid etter. Boka kom i 4 opplag, urevidert, og den siste så sent som i 1977. Giftslørsoppen hadde fremdeles ikke fått feste her til lands, og boka nevner faktisk ikke slørsopper i det hele tatt - men anbefaler varmt musseroner og vokssopper som er faretruende like. Den rangerer sopper etter symbolene *[spiselig], **[spiselig og god], ***[spiselig og meget god], ○[uspiselig]; † [giftig]; †† [meget giftig] og △[mistenkelig] (!?). Den rangerer kantarell med bare to stjerner, men gir honningsopp full uttelling - i dag regnes den som giftig. Bøhne døde altså i 1952; formodentlig av soppforgiftning ...

Bruk aldri soppbøker av eldre dato; selv bare ti år gamle kan de inneholde misvisende informasjon, eller mangle noe viktig som har dukket opp i senere tid. Det har blant annet vist seg, at noen sopper inneholder stoffer som lagres i kroppen, og tipper over til å bli skadelig først ved en bestemt oppnådd konsentrasjon. Det etableres stadig nye arter, og ny viten publiseres kontinuerlig. Bruk av eldre bøker er mykologisk rulett.

Bruk heller ikke selv nye soppbøker for artsbestemmelse til annet enn vitenskaplig bruk og i nysgjerrighetens tjeneste. Til matbruk, skal man ikke stole på andres råd enn sertifiserte eksperter. Ikke engang mine. DETTE er det eneste råd jeg selv tar det fulle ansvar for.

Det er imidlertid noen få ting som gir sopplukkere en viss trygghet. Disse er i det minste ikke farlige:
⌖ Sopper med pigger på undersiden.
⌖ Sopp med porer som ikke har sterke rødlige eller grønnlige farger. Merk at farger blekner etter langvarig regnvær. Plukk aldri sopp i regnværsperioder.
⌖ Sopp med langt nedløpende skiver.
⌖ Sopp med oransjegul saft.

Noen vink til matplukkere:
⌖ Helt hvite sopper bør plukkes i butikk. Røyksopp er bare sikker, om man året i forveien har forvisset seg ved å sparke borti en moden koloni.
⌖ Ikke plukk sopp med krage uten bombesikker identifikasjon.
⌖ Sopp voksende til treverk eller stubber, er ikke å anbefale. Noen stubbsopper er gode, men disse er håpløse å artsbestemme uten ekspertise.
⌖ Kremler, risker, musseroner og vokssopper bør beundres; ikke plukkes, uansett hvor delikate de seg ut.

For enhver pris, unngå slørsopp. Den tar rotta på nyrene dine umiddelbart. Den er en kameleon, men har oppløftede skiver og kler seg i delikate farger. Den har oftest "topplue", akkurat som musseronger, kremler og risker. En god regel, er ikke å spise sopp med spiss hatt.

Til tross for at jeg fraråder sopp voksende på treverk, er det EN sopp jeg vil trekke frem som spesielt nyttig. På norsk kalles den Kreftkjuke, men er populært kalt Chaga. Foto: Rolv Hjelmstad, Urtekilden Ingen har kunnet bevise den helsemessige effekten, fordi denne soppen inneholder mer virkestoffer enn noen annen kjent plante eller sopp. I Russland er det store områder hvor kreftsykdom er påfallende fraværende, og innbyggerne har erstattet kaffe med te av chaga siden ukjent fortid.
Soppen vokser symbiotisk med bjørk; av og til sjeldent or. Den "angriper" skader i bjørka, og tetter igjen sårstedet. Vær derfor forsiktig med å høste den; bor eller skjær ut det ytterste. Det er den ravgule, korkaktige innmaten som er virkningsfull.
Forveksle ikke med bjørkekoter. Dette er bjørkas egen måte å tette sår på, og vil være hard og knudrete tvers gjennom.

I år fikk jeg rapporter om traktkantareller ved juletider. Det overrasker meg ikke. Jeg hadde stemorsblomt i januar, i en hollenderpotte i bakveggen. Sannsynligvis dukker røyksoppen opp hvert øyeblikk. Det forbannede er at naboen parkerer bilen akkurat der den pleier å dukke opp. Matriske kommer sannsynligvis allerede i mai. Hele naturen er i ferd med å forskyves.
Denne koronapandemien som plager hele verden for tiden, er en skjennepreken fra Moder Jord: "Dere må ikke bli så forbannet mange, og dere må ikke gjøre så forbannet mye dumt!"
Det kan hende soppene overtar kloden. Såkalt "intelligent liv" har feilet på de fleste områder.

Denne artikkel er tilegnet Knut Grønvold Olsen, min lektor i biologi ved Drammen Gymnas på tidlig syttitall, som fikk meg hektet både på sopp og litt av hvert annet. Og takk for det!