Sylte er noe som i størst grad blir forbundet med jula, laget god tid i forkant og stort sett fortært i løpet av høytiden. Det kan derfor virke litt underlig, NÅ som julestria er over og hele jula er på hell, å legge ut dette. Men det har sin grunn. Det er ingenting i veien for å spise sylte til påske eller sankthans!
En av grunnene til at jeg tar opp dette på tampen av året, er at akkurat nå, og noen uker framover, vil råstoffet bli nedsatt i pris i butikker som har tatt inn for mye. Og deretter bli frosset ned av matbaronene, for så å ugjenkjennelig dukke opp igjen som totalt ødelagt grillmat - mer om dette en annen gang.
Råstoffet til sylte i dag er i all vesentlighet ribbe og tilliggende stykker. I eldre tider var det hodekjøttet som ble utnyttet, og det kan vel hende at matindustrien til en viss grad fremdeles gjør det, men i moderne tid har jeg ikke sett annet 
syltetryne enn vår tidligere statsminister. Og hun er jo uspiselig.
Dette med "tilliggende stykker" er et springende punkt. Matbaronene pusher for en stor del ut "tynnribbe" som er like falsk som en trehundrelapp. Det er buklist i slakternes terminologi; den er stort sett beinfri og inneholder ikke særlig marmorert fett. Følgelig vil det bli en heller trist juleribbe - oftest med seig svor. Men til hjemmelaget sylte - absolutt! Og alle burde lage det selv, fordi ferdigproduktene er hinsides priset og tvilsomt krydret.
Ingredienser:
"tynnribbe"
salt
hvit pepper
støtt nellik
allehånde
malt ingefær (eller reven fersk)
laurbærblad
hel rød chille
gelatinpulver
Tilbereding: Kok kjøttet på sydepunktet med bein og det hele en times tid. Ta den så ut, og fjern beinene med en skarp kniv - jeg bruker tapetkniv, snitter i v-form og vipper de ut. Ta av svoren. Legg tilbake sammen med chille, laurbær og salt, og kok en halvtime til. Har du termometer, bør kjernetemperaturen være 70°.
Bland sammen gelatinpulver og krydder på forhånd. Mengden av dette avhenger selvølgelig av størrelsen på "ribba" - bruk en handbak salt i kokevannet, med 2-3 laurbærblad og EN rød chille uavhengig av vekt. Til ca 1kg; bruk en toppet teskje av alt krydder, og en spiseskje med gelatin.
Kle en brødform med et stort flak clingfoil, nok til at det kan brettes over på alle kanter. Alufoil går også. Ha en maken form klar til å tre over.
Skjær kjøttet i halvcentimeter skiver tvers over trevlene, og legg de lagvis langsetter i forma, med krydder og gelatin imellom. Dette må skje mens det er bra varmt, ellers vil ikke gelatinen smelte, og det blir plukksylte. Brett tilslutt folien over, trykk den andre forma nedi, fyll den med noe tungt og sett kjølig over natta.
Det er ikke bestandig god plass i kjøleskap til slikt, og vekten kan også bli i minste laget. Jeg setter det i gangen med ei bøtte vann oppå, rett og slett.
Min mor forenklet alt dette betydelig: hun brukte saltet sideflesk, brettet dobbelt og stakk inn nellikspiker, bare. Hun brukte ikke gelatin; det hang sammen bare av presset fra det svære kokeloddet - som jeg selv bruker daglig fremdeles - over ei brødfjøl i en hollenderbutt (som nå gror ymse sommerblomster i stedet; elendige bælverk). Gelatin er jo et limstoff framstilt av svineskrotter, sener, hud ... dette var skikkelig slafsemat, og jeg husker jeg ikke var heeelt overbevist ...
Når denne "tynnribba" er ute av handelen, er det ingenting i veien for å bruke fx billige nakkekoteletter, bare reduser koketiden og pass på å få vekk alle beinsplintene; ugh. Samme fremgangsmåten går også til okse- og lammerull, bare bytt ut julekrydderet med middelhavskrydder og urter.
Med dette avslutter jeg min juleavdeling, ønsker alle fortsatt god jul og god mat resten av året. Med et ymt om at fanden burde steke alle matbaroner i sitt eget fett 
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
