Den gule fare
Så var vi der igjen. Den gule fare er over oss, og hagesnobbene forenes i kamp mot den årvisse invasjonen. Det lyner i ljåer, klaprer i hekksakser, brummer og rasler i utallige gressklippere stilt på snauklipping. Det lukes, bannes og sverges.
Dere kan bare gi dere, først som sist. Løvetann setter vanligvis frø uten befruktning. Hver blomst gir rundt fem tusen fnokk som kan fly kilometervis, frøene er spiredyktige i fem år, planten er vanligvis treårig og den kan tenke: klipper du den ned stadig vekk, ender den opp med å blomstre mer eller mindre rett på rotfestet. Røsker du opp planten med rot uten å få opp absolutt HELE rota, kommer den igjen. «If you can't beat'em, join'em» sier jeg bare.
Taraxacum officinale er nemlig en uvanlig nyttig plante. Den tilhøre Kurvplantefamilien, og er en flott representant for denne: 20-40 enkeltblomster er samlet i samme beger, hvorav betegnelsen "kurv" kommer. Familien er ellers meget artsrik, men har ikke utpreget mange nytteplanter; derimot svært mange høyt skattede dekorative arter.
Bildet her er tatt 1.mai 2014, på en temmelig utilgjengelig berghylle oppunder Gravfoss, Modum. Den klorer seg altså fast overalt, og den gjør det tidlig. Den er dermed like viktig som basisfôr for pollinerende insekter som ris er for asiater. Særlig humler og bier drar nytte av denne tidlige og "plagsomme" gule invasjonen.
Løvetann har heldig virkning på både fordøyelsen og urinveiene. I tradisjonell folkemedisin er den fra urtiden av knyttet til alle innvollssykdommer. Roten er et av de mest effektive avgiftende midlene i urtemedisinen, og planten er brukt mot både forstoppelse, revmatiske lidelser, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudsykdommer. I flere land dyrkes den som følge av dette.
En annen grunn til dyrking er næringsverdien, som er skyhøy: den er smekkfull av alt som regnes som "sunt", og smaken er slettes ikke å forakte. Roten er full av stivelse, og kan rett og slett børstes og kokes - den er også brukt til kaffeerstatning, i likhet med slektningen Sikori. Unge blader er ypperlige til salat, med en smak nærmest rom Ruccola. Blomsterknoppene kan splittes til salaten, og hele knopper kan smørstekes eller fiteres.
Mest kjent bruksområde her til lands er antakelig vinlegging. Da brukes BARE det gule, og det trengs mengder. Personlig syns jeg dette er noe forbasket pirk og søl, men jeg HAR gjort det, og resultatet ble bra.
Stukket av insekter? Brent deg på nesle? Svir; klør ... røsk et par stengler og gni dem på huden.
Invasjonen av den gule fare er over i løpet av et par uker, kjære hagefanatikere, plenvandaler og veivesenterrorister. SÅ kan dere komme med deres rådyre våpen og kjempe mot Moder Jord. Men akkurat DETTE slaget har dere tapt.
Arbeiderbevegelsens ypperlige visekunstner Stein Ove Berg tok MED seg en løvetann. Forholdene tatt i betraktning får han være tilgitt, men ikke gjør det samme selv. La de stå!
Jeg trasker langs en asfaltvei
en morra klokka to.
Det dufter rått av bjerk og jord
og himmel'n sår med blod.
I grøfta står en løvetann
og gjesper mot det blå.
Og fugler synger i en topp
som sola skinner på.
Jeg stanser mot et vindusspeil
som dagen våkner i.
For bakom ruta sover ei
som aldri skal bli mi.
Jeg elska henne høyt og vilt
Hu ensa ikke meg.
Hu gikk forbi og lot meg stå
som ugress langs en vei.
Nå ligger hu bak si gardin
og drømmer kanskje søtt
om kjærligheten og om en
hu nettopp nå har møtt.
Jeg tar farvel og rusler hjem
og snart er klokka tre.
I grøfta sto en løvetann
men den har jeg tatt med.
10.5.2024
