gå til topp
gå til index
gå til bunn
staple_l.gif
 
staple_r.gif

Den gule fare

vignettbilde

Så var vi der igjen. Den gule fare er over oss, og hagesnobbene forenes i kamp mot den årvisse invasjonen. Det lyner i ljåer, klaprer i hekksakser, brummer og rasler i utallige gressklippere stilt på snauklipping. Det lukes, bannes og sverges.


Dere kan bare gi dere, først som sist. Denne planten setter frø uten befruktning. Hver blomst gir rundt fem tusen fnokk som kan fly kilometervis, frøene er spiredyktige i fem år, planten er treårig og den kan tenke: klipper du den ned stadig vekk, ender den opp med å blomstre mer eller mindre rett på rotfestet. Og tar du den opp med "hele" rota, må du bruke lupe og pinsett, for sitter det minste grann igjen, er den tilbake i løpet av få dager.


Bildet her er tatt på en utilgjengelig skrent over Gravfoss i Modum, og det er tatt 1. mai 2014. Den vokser altså nær sagt overalt, og den er av de aller tidligste som viser seg, ofte i lag med hvitveisen. Når DEN gir seg, tar Taraxacum over, og den gjør det til gangs. I begge betydninger av begrepet: både "ettertrykkelig" og "til nytte".

Ettertrykkelig må man jo kalle det, når halve landet ser ut som et Van Gogh-maleri i to uker, rakkerfanten vokser nesten synlig under gunstige forhold og nekter å dø før den har gjort sin gjerning.

Denne gjerningen er, fra løvetannas side, selvfølgelig utelukkende å sikre slekten, selv om man av og til kunne tro at de er i stand til å tenke. Men sett med naturens øyne, er gjerningen også god. Spesielt sett gjennom insektenes utallige fasettøyne.


Den bugnende grøde av denne "plagsomme" planten er nemlig, under våre forhold, selve matfatet for humler og bier. Som igjen er hovedansvarlig for VÅRT matfat gjennom pollinering av vårt begrensede landbruk. Tidlige overvintrede dronninger er helt avhengige av tidlig blomstrende planter for å danne årets kolonier av arbeidere.

Insekter irriterer OGSÅ mennesker, som gulfarge irriterer oss. Alt som lever, irriterer oss. Fordi vi ikke ser sammenhengen. I økologien, har hver art sin misjon, og man nå være veldig varsom med å gripe inn i den naturlige orden. Til og med mygg bidrar til pollinering; de lever vesentlig av plantesaft; det er bare hunnmyggen som må ha blodprotein for å utvikle nye egg. Og Moder Jord tar hevn.

Det er en kjensgjerning at insektbestanden er synkende, og det er også en kjensgjerning at vårt skrinne landbruk er i forfall. Sammenhengen burde være åpenbar: gleden ved plettfrie plener. hager og parker og nødvendigheten av 3 meter golde veikanter rammes av naturens hevnreaksjon.


Planten Taraxacum er, bortsett fra åpenbare miljøhensyn, en nyttepante fra blomst til rotspiss. I mange land, særlig i Baltikum, dyrkes den av flere årsaker. Her er noen highlights:


Arbeiderbevegelsens ypperlige visekunstner Stein Ove Berg tok MED seg en løvetann. Forholdene tatt i betraktning får han være tilgitt, men ikke gjør det samme selv. La de stå!

Jeg trasker langs en asfaltvei
en morra klokka to.
Det dufter rått av bjerk og jord
og himmel'n sår med blod.

I grøfta står en løvetann
og gjesper mot det blå.
Og fugler synger i en topp
som sola skinner på.

Jeg stanser mot et vindusspeil
som dagen våkner i.
For bakom ruta sover ei
som aldri skal bli mi.

Jeg elska henne høyt og vilt
Hu ensa ikke meg.
Hu gikk forbi og lot meg stå
som ugress langs en vei.

Nå ligger hu bak si gardin
og drømmer kanskje søtt
om kjærligheten og om en
hu nettopp nå har møtt.

Jeg tar farvel og rusler hjem
og snart er klokka tre.
I grøfta sto en løvetann
men den har jeg tatt med.


2.5.2024,  redigert 20.7.2024 vignettbilde
staple_r.gif
staple_l.gif