Vektor???
I matematikk, fysikk og teknikk er vektor en størrelse som er bestemt av både måltall og retning; eksempler er hastighet, akselerasjon og kraft. Også kalt "lineær algebra".
I biologi og medisin er vektor et levende molekylært transportmiddel som overfører en mikroorganisme eller nytt arvemateriale.
I grafisk og digital sammenheng er det betegnelsen på en teknikk for å lage figurer.
Tegning, form og farge
Tegning, form og farge har fulgt meg hele livet ... akkurat som mangfoldiggjøring og trykking. Som guttunge elsket jeg stempler og potettrykk, og lagde firmaavis på spritstensil på jobben til far min. Som voksen har jeg vesentlig livnært meg av trykk og førtrykk. Som guttunge tegnet jeg hele tiden, feide gjennom Åke Skiølds kurs i 6. klasse og FAS School in Commercial Art & Design parallellt med gymnaset. På åttitallet dro jeg meg gjennom Westerdahls Reklameskole, og fikk markedsføring langt opp i halsen. Den dag i dag mener jeg at reklame i størst mulig grad skal være informasjon og ren presentasjon, og at effekter for effektenes egen skyld er noe fanteri.
Tidligere var tusjtegning min store lidenskap. Portretter, karikaturer, plakater, kalligrafi og teknisk tegning. En skadet høyrehånd satte stopper for dette, og leddgikt har umuliggjort det. Jeg makter rett og slett ikke holde i en penn. Men skissing går fremdeles bra ... og så kom heldigvis digitalalderen.
Digital formfremstilling
Skjønt heldigvis? For min egen del, så absolutt. Ved hjelp av scanner og mer eller mindre avansert programvare, var jeg tilbake i stolen igjen. Men for mange som ikke klarte omstillingen til skjerm, var det spikeren i kisten. Typografer, reproteknikere og trykkere ble overflødige i hopetall, og enhver ble sin egen "designer" gjennom mer eller mindre gratis og "smart" programvare og det allesteds nærværende internett; smekkfullt av skrifter, clipart og ferdigtygde prosjekter. Men i dette ligger flere fallgruber. Én er at alt blir mer eller mindre likt, en annen at svært mye blir ubalansert og direkte stygt når det faglige degenererer. En tredje er at uvitende ofte bruker helt feil fremgangsmåte ... jeg tenker da ikke på hobby og kunst, men seriøs grafisk produksjon.
Vektorgrafikk kontra bitmap
I digital formfremstilling er det to vesensforskjellige fremgangsmåter: vektorgrafikk og bitmapgrafikk - eller pikselgrafikk, om man vil. Sistnevnte har nærmest alle mer eller mindre et ubevisst forhold til. Til og med profesjonelle har ofte et ubevisst forhold til dette. Faktisk er det en del såkalte "profesjonelle" som rett og slett ikke vet hva vektor er for noe.
Denne figuren viser sterkt overdrevet forskjellen:
Vektor til venstre gir skarpe konturlinjer og segmenterte overganger i farge.
Bitmap til høyre gir rufsete kontur med flyt i fargeoverganger.
Vektor er matematisk basert, og kan skalere uendelig uten å miste skarphet. Bitmaps er bundet til den oppløsning den er tegnet i, og forstørrer uskarphet. *)
Beziérkurver
Vektorgrafikk er basert på "Beziérkurver" - en matematisk metode, hvor linjer og figurer kontrolleres av minimum 2 punkter kalt "noder". 2 noder gir en linje; 3 noder eller flere gir en avansert konturert figur. Hver node har muligheten å gi egenskapene "rett linje" eller "kurve" til neste kontrollpunkt. Ved egenskap "kurve" gis 2 kontrollpunkter - "hanker" - som styrer kurven mot neste kontrollpunkt.
Alle linjer kan gis strektykkelse og farge, og alle figurer gis fyllfarge - også gradert. Gradert farge er også matematisk styrt, og går vanligvis i opptil 256 jevne steg i segmentene. Eller man kan for hand tegne inn segmenter av fri form.
Denne metoden benyttes i tekniske tegneprogrammer med behov for nøyaktighet ned til Ångstrøm. Den benyttes i alle avanserte programmer for 3D-modellering, og er dessuten grunnlaget for flash-teknologien og spin-off av denne. I praksis er alle skrifter ("fonter") basert på denne teknikken. Den har høyere læringsterskel enn de fleste populære tegneprogrammer basert på piksler, men gir til gjengjeld absolutt nøyaktig gjengivelse når tegningen skal skaleres for reproduksjon.
Pikselgrafikk
Pikselbasert grafikk, bitmapgrafikk, er basert på et antall firkanter fordelt på lengde ganger bredde, hvor hver firkant kan ha en mulig farge (eller forsåvidt ingen farge: transparente piksler; alpha channel). I det øyeblikk et slikt arbeid lagres, er det støpt fast. Ved skalering oppover - altså en dokumentstørrelse høyere enn originalen - får man utjevning av konturer og uskarphet proporsjonalt økende med den prosentvise forstørrelsen. Ved skalering nedover, får man ofte en unormal tilnærming av fargene innbyrdes; resulterende i en "halo". Særlig er tapskomprimerende filformater utsatt for dette, hvor hver lagring medfører økt forstyrrelse.
Pikselgrafikk er uovertruffen i gjengivelse av sjatteringer, også kalt "farger i forløp" eller "gradients". Men denne metoden er opprinnelig ment for ren fotografisk bildebehandling, og medfører uhyggelig store filer ved overføring til større trykk eller print.
Modus operandi
Ut fra dette, burde det være klart at en grafisk formgiver bør arbeide med vektor i utgangspunktet. Man legger inn en innscanning eller bitmapskisse i et vektorbasert tegneprogram, og tegner over det. Ut fra en vektortegning kan man alltid eksportere til bitmap av valgfri størrelse, for så å legge til ønskede effekter. Veien tilbake er omtrent umulig. Det finnes programvare som "tracer" bitmaps til vektor: resultatet er oftest så komplisert å behandle at man likegodt kunne startet fra scratch.
Vektorbaserte tegneprogrammer er ofte dyre. Innen DAK-verdenen spesielt (DataAssistert Konstruksjon, CAD, AutoCad), og innen etablerte "industristandarder" som Adobe Illustrator. Min egen CorelDRAW ligger på samme linje, skjønt noe bedre tatt i betraktning at man får med fullblods ombrekking på kjøpet. Men det finnes utveier for fillefranser. OpenSource "Inkscape", tilgjengelig på alle moderne plattformer, er fullt på høyde med Illustrator teknisk sett; det er bare eksport/import av filer som henger igjen, grunnet proprietære filformater.
Undertegnede har arbeidet med digital formfremstilling siden midten av åttitallet, og er lettere sjokkert over hvordan programvareleverandører forsøker å snike seg til monopol. Følgende filformater er ukompromitterte og kan lagre/åpne vektor: SVG (Scalable Vector Graphics), PDF (Portable Document Format) og EPS (Encapsulated Post Script). Av disse er egentlig bare SVG uproblematisk.
PDF er et pakkeformat, skapt av Adobe Inc., som har blitt global standard for dokumentutveksling på grunn av sin fleksibilitet, men kan være en sikkerhetstrussel på grunn av nettopp dette, og bør ikke åpnes fra ukjente utgivere uten sunn skepsis. Det opptrer versjonsavhengig, og bør lagres eller eksporteres som "Acrobat 4" om mulig.
EPS er forløperen, også lansert av Adobe, men er fullt brukbar fremdeles, og noen ganger foretrukket av sikkerhetshensyn fordi det av sin natur ikke kan bære skadevare. Det gir imidlertid svært store filer, og bør lagres eller eksporteres som "Versjon 7" for å gå hjem overalt.
Andre formater enn disse fordrer at mottaker sitter på samme eller kompatibel kommersiell programvare. Til nettbruk gir PNG (Portable Network Graphics) og WEBP best resultat, men de kan ikke videreføre vektoregenskapen.
Vanskelig? Det er en vanesak, men det må til for å unngå kostbare misforståelser. Utallige originaltegninger har gått tapt ved feil lagring, og har måttet tegnes om for generell bruk - og det har utallige "byråer" gjort seg fete på. Jeg har tidligere ryddet opp i slikt, og kan fremdeles gjøre det om man kontakter meg.
Denne artikkelen er fra den tid jeg fremdeles praktiserte som reprotekniker og trykker, og er hentet fra en annen nettside jeg har hatt liggende; dedikert dette formål. Med noen justeringer, har jeg funnet det fremdeles gyldig. Kanskje til og med MER enn tidligere.
27.10.2025
