CITY OF NEW ORLEANS

riding on the City of New Orleans
Illinois central • Monday morning rail
fifteen cars and fifteen restless riders
three conductors, twentyfour sacks of mail
all along the southbound odyssey the train pulls out of Kankakee
and rolls along past houses, farms and fields
passing graves that have no name • freight yards full of old black men
and graveyards filled with rusted automobiles

dealing cards with the old men in the club car
penny a point : ain't no one keeping score
pass the paper bag that holds the bottle
and feel the wheels grumbling neath the floor
and the sons of Pullman porters and the sons of engineers
ride their fathers' magic carpet made of steel
mothers with their babes asleep • rockin' to the gentle beat
and the rhythm of the rails is all they feel

night time on the City of New Orleans
changing cars in Memphis, Tennessee
halfway home and we'll be there by morning
through the Mississippi darkness rolling down to the sea
but all the towns and people seem to fade into a bad bad dream
and the steel rail still ain't heard the news
the conductor sings his song again
"the passengers will please refrain:
this train's got the disappearing railroad blues"

good morning America : how are you ?
don't you know me ? I'm your native son :
I am the train they call the City of New Orleans
I'll be gone 500 miles when the day is done

                                                       steve goodman													   
													   
	

In 1974 norwegian word equilibrist and guitar master Øystein Sunde caught Goodmans clue, and wrote "Liten og Grønn", where he replaced the train with Widerøe's plane Twin Otter flying short distances way up north in Norway: the Otter was about to be substituted. I leave You this version as a curiosity. And, by the way, Sunde was right. Goodman fortunately not.

jeg er en Twin Otter på vei fra Mo I Rana
en grønn og liten knott med dårlig tid
jeg spretter rundt blant fjord og fjell og skyer
på sightseeing i Vår Herres tivoli
men her er mere enn du tror mellom himmel og jord
jeg har kroppen stappa full av folk og fe
her er posten som skal fram og aviser likedan
og en livredd visesanger på turné

morn morn Sandnessjøen : her er jeg
grønn og liten, sjøsjuk men fornøyd
jeg er en Twin Otter på vei fra Mo I Rana
jeg har hundre mil igjen før jeg blir fortøyd

det ække lett å være grønn når man er liten
men det er verre å være bleik når man er stor
folk skal jo reise så fordømmade fort nå for tiden
og NSB står fast i gamle spor
så når det stormer fra sydvest da liker jeg meg best
jeg bryter håndbak med Odin og med Tor
så når SAS ikke vil og når Braathen ikke tør
da kommer jeg dansende rundt Torghatten som før

men mange mener at jeg er for gammel
en trofast tjeners tid er snart forbi
degradert til håpløst gammelt skrammel
en tegnebrettfossil til evig tid
men ennå svever mor høyt over moder jord
og tar et tak der taket trenges mest
selv om været står imot setter jeg min fot
like trygt som noen fjordahest

morn morn Sandnessjøen : her er jeg
bli med opp en tur : skal du få se
på en Twin Otter på vei fra Mo I Rana
som har to-tre år igjen før'n er passé