Jeg har et ambivalent forhold til Microsoft. Jeg hater Microsoft, men jeg kan ikke være foruten Windows. Jeg har fulgt MS siden DOS 3 - etter en overgang fra Apple II. Jeg er fremdeles "3.11 die hard" i Windows-mijø. Jeg fikk hetta da Windows Registry ble innført sentralt i WinNT, brukte utrolig mye tid på å forstå hva det innebar av muligheter *for Microsoft*, hørte ugler tute i mosen og begynte å krype mot Linux.
Denne ambivalens kommer av at jeg er daglig avhengig av programvare som bare er skrevet for Windows. Jeg er grafisk formgiver og reprotekniker, og helt avhengig av programvare som CorelDRAW og Photoshop. Lisensrestriksjoner og generell motstand blant grafiske programleverandører mot å porte applikasjoner til Linux, har brakt meg i en situasjon hvor jeg må bruke Windows. Mac, da? Ikke pokker. For det første er ikke CorelDRAW tilgjengelig, for det andre koster det skjorta, for det tredje er hele eplekassa etterhvert så proprietær at jeg skyr dem nesten like mye som Microsoft, og til sist er hele systemet uoversiktlig og vemmelig å administrere.
Jeg trives i et Windows-miljø. Jeg har lært irrgangene å kjenne, og kan til og med i Windows 7 fikse et brukergrensesnitt jeg er tilfreds med - noe jeg dessverre ikke har vært i stand til på noe Linux ... noe som kommer av at jeg ikke er programmerer, men overlatt til de distroer som etterhvert er gjort tilgjengelige. Jeg lå i mange år på SuSE, og har etterhvert sluttet meg til Ubuntu. Dette er en overveldende svær distro, og jeg bruker nesten like mye tid på å forstå den, som jeg i sin tid brukte på Windows ...
Paul Lutus er et menneske jeg har stor respekt for. Ikke bare skrev han programmet "MacWrite" - som er indirekte skyldig i at jeg oppdaget html - men han har bedrevet filosofi jeg stadig vekk istemmer. Han gikk rett i strupen på Microsoft ved utgivelsen av Windows XP. Etter noe tid fant han verden ignorant, og trakk artikkelen tilbake fra offentlighet. 5 år senere lanserer Microsoft oppfølgeren "Vista", og han graver opp stridsøksen. Ved lanseringen av Windows 7, holder han munn. Det er ikke mer å si, og den gamle mann - nesten på dagen 10 år eldre enn meg selv - har forlengst funnet seg til rette i pingvinenes frie landskap.
Jeg kontaktet Lutus i 2002, og innhentet tillatelse til å oversette hans artikkel "Boycott Microsoft" til min egen oppslagstavle. Han bifalt - og dette resulterte i stor belastning på min server og IP; tavla ble i den perioden servet hjemmefra. Denne trafikken resulterte i at jeg for ettertid har spandert webhost i stedet. Subsys åpnet samme år, og jeg har holdt meg der siden.
Her følger den originale "Boycott Microsoft" - nå kalt "Boycott XP" - etterfulgt av "Boycott Vista". Dette vil ikke bli etterfulgt av noen annen "boycott". Nå får det være bra. Paul Lutus har herved gjort sitt, og jeg får eventuelt hakke videre for egen regning.
Paul Lutus 2001
Microsoft's nye operativsystem XP krenker forbrukernes rettigheter. Når du kjøper XP programvare, eier du det ikke. I stedet er det Microsoft som eier deg.
Jeg kan huske den gang Microsoft bare var en vanlig programleverandør, avhengig av markedskreftene og lydhør ovenfor sunn fornuft. Jeg kan også huske den gang Adolf Hitler var korporal.
Men alt dette er fortid. I skrivende stund er Microsoft i ferd med å lansere Windows og Office XP, og dette signaliserer et historisk grenseskille. Det er det første skuddet i en krig mellom selskapet og dets kunder.
Les følgende nøye, og velkommen til Microsoft's Nye Vidunderlige Verden.
Med dette nye systemet, avsluttes ikke din tilknytning til Microsoft ved at du kjøper programvaren. Dette er bare begynnelsen. I prosedyren for aktivering av programvaren er det ikke inkludert informasjon om at helt vanlige forandringer du gjør i systemet kan blokkere din programvare, at du må kontakte Microsoft hver eneste gang du må reaktivere programvaren av en eller annen grunn, heller ikke at programvaren er tillatt overdratt til tredjepart bare én gang, heller ikke at programvaren ikke kan aktiveres på to systemer brukt av én person. Likeledes er summen av tillatt reaktivering uansett mindre enn 12, hvorpå du bare kan kaste programvaren og kjøpe ny.
XP-serien, Windows såvel som Office, har en ny funksjon kalt "produktaktivering" som avviker fra det normale forhold mellom selger og kjøper. Når du kjøper et XP-produkt, eier du ingenting. Istedet er det Microsoft som eier deg. Denne funksjonen virker slik:
Du kjøper en kopi av fx Office XP. Når du installerer den, forlanger installasjonsprogrammet at du kontakter Microsoft, ellers går du inn i en prøveperiode på 50 dager, hvoretter programmet slutter å virke. Du må kontakte Microsoft innen perioden er omme for å unngå dette.
Ved henvendelse, "autoriserer" Microsoft installasjonen. De spør også etter personalia, hvorav noe er valgfritt - denne første gangen. Les videre.
Hvis du må ominstallere Windows og/eller Office grunnet virus, maskinproblemer eller hvilken som helst annen grunn, må du igjen kontakte Microsoft og forklare hvorfor. Dersom de ikke liker din forklaring, og spesiellt om de ikke får ditt fulle navn, postadresse, telefonnummer og mailadresse, må du kjøpe ny kopi av Office XP.
Hvis du trenger en kopi av programvaren av legitime årsaker - fx at du har både stasjonær og bærbar maskin, men ikke bruker begge samtidig - har du tapt. Microsoft vil anse deg som potensiell kriminell, og avslå (1).
Dersom du bestemmer deg for å flytte Office XP permanent til en annen maskin, vil ikke Microsoft tillate dette, idet de igjen formoder du er en potensiell kriminell (1).
Hvis du bestemmer deg for å avinstallere og overdra Office XP til en tredjepart, vil ikke Microsoft tillate den nye eieren å installere programvaren, fordi de antar at HAN er en potensiell kriminell (1).
På den annen side: dersom du godtar alle Microsoft's krumspring, ser det ut til at du får lov til å ominstallere 8 ganger (noen sier 11), hvoretter du bare kan kaste din dyrkjøpte programvare. Dette betyr at hvis ditt system blir infisert av virus, hvis harddisken din svikter eller dersom du regelmessig oppgraderer maskinvaren og flytter dine programmer, kommer du til å måtte kjøpe temmelig mange ekstra kopier av XP.
Kort sagt: du kan enten (A) akseptere én enkelt installasjon - den eneste relativt smertefrie muligheten, men som likevel betinger kontakt med Microsoft - og deretter kaste programvaren, eller du kan (B) bli en Microdott (2), en tigger og leilending som er totalt avhengig av Microsoft's begreper om rettferdighet.
Uansett hvordan dine klager, bønner og søknader faller ut, er det én ting du må innse: at Microsoft bestemmer. Du er ikke lenger en ærlig borger i et demokratisk samfunn. Microsoft avgjør om du er en kriminell eller ikke. Og de gjør det på forhånd.
Den gang den Amerikanske Konstitusjon fremdeles var landets grunnlov, måtte en saksøker vente til en forbrytelse var begått, deretter appellere til en dertil egnet domstol. Microsoft har omgått dette demokratiske bryderiet, og blitt selve domstolen.
Og det er ingen tvil: Microsoft bryter på mange måter loven med sin XP-serie. Sluttbrukere har lovbestemt rett til å ominstallere sin programvare, til å installere den på to maskiner så lenge den brukes av én person, til å reinstallere etter et systemkrasj, til å avinstallere og overdra et dataprogram. Men i det facistiske XP-systemet, fratas forbrukeren alle disse rettigheter. Jeg kunne liste opp alle de lover som Microsoft bryter med XP, men din maskin ville ikke ha tilstrekkelig minne. Her er noen høydepunkter:
Dette er den virkelige bakgrunnen for XP. Det dreier seg ikke om å forhindre tyveri, det ER tyveri. Ved siden av å sabotere dine brukerrettigheter, tvinger de deg til å oppgi informasjon du ellers aldri hadde gitt frivillig. Dette er et desperat triks for å samle en gullgruve av opplysninger om deg, dine valg, dine erfaringer, ditt navn, din adresse ... attpåtil betaler du dem for dette.
På grunn av XP, vil Microsoft snart vite så mye om sine kunder at de ikke lenger behøver å selge programvare, de kan bare selge opplysninger fra sine databaser. Men dette vil bare skje dersom du handler som en annen sau i flokken, og kjøper XP programvare. Valget, og makten, er din. Ved lanseringen av XP har Microsoft avslørt forakt både for deg og dine rettigheter. Ikke lev opp til deres forventninger.
Dette er hva jeg ber deg om:
kontakt dine politiske representanter og krev Microsoft stoppet,
nekt å kjøpe eller oppgradere til Microsoft XP,
og BOYKOTT MICROSOFT!
Fotnoter:
(1) - dersom du ikke lykkes med å overbevise Microsoft om at du ikke er en forbryter. Dette kan oppnås ved å trygle, be og overgi deg totalt, som en microdott.
(2) - "Microdott" - substantiv: en som betaler for å bli underkuet av Microsoft.
Paul Lutus 2006
De som besøker nettstedet mitt regelmessig, vil huske et tidligere essay om temaet Microsoft og deres heller utrolige lisenspolitikk da Windows XP ble lansert. Etter at artikkelen ble publisert, la jeg mer enn noe annet merke til ... stillhet. Folk mente tilsynelatende at Microsoft var i sin fulle rett, eller de var så redde for monsterprogramvaren at de ikke torde heve heve stemmen. I alle fall, fikk jeg veldig lite korrespondanse om Microsoft, mens jeg på samme tid mottatt en storm av korrespondanse om Gud (i forbindelse med en annen artikkel "On Believing"). Det er en interessant tid vi lever i, når folk er komfortable med å kritiserere hvordan Gud driver sin virksomhet, men overser hvordan Bill Gates driver sin.
Fire år senere, på grunn av en dramatisk nedgang i Microsofts andel av programvare, og klar over at innholdet var tidsbestemt, fjernet jeg denne siden. Ettersom tiden gikk, og Microsoft begynte å opptre mer og mer som en furten unge ettersom deres posisjon og innflytelse dalte, syntes mitt opprinnelige opprop i økende grad å være en latterliggjøring av handikappede personer på gata, en atferd ingen sivilisert person aksepterer. Så, for en tid, ga denne URL bare "Innhold fjernet".
Jeg har innsett at mitt heller strenge syn på staving og grammatikk har resultert i at folk vegrer seg mot å skrive til meg, i det de antar at deres meldinger ville bli utsatt for en knusende pedants blikk. Men kjære leser, ikke alle kneler i stillhet. I dag fikk jeg en melding med tittelen "Death throes of the dinosaur", en melding som med sitt innhold mer enn sin form, ga meg et incitament til å oppdatere denne artikkelen.
Jeg har lest om den nye Windows-versjonen kalt "Vista", hvis utgivelse er nært forestående i skrivende stund (slutten av oktober 2006). Basert på hva Microsoft har i tankene for Vista, hadde jeg vurderert en ny versjon av denne "Boycott Microsoft"-artikkelen, men flommen av skrivekyndige omkring dette emnet overflødiggjorde dette - inntil nå.
Også, siden den opprinnelige saken ble skrevet, har jeg lest en rekke avslørende ting om Microsofts interne arbeid. Dette blottlegger et veldig stort selskap med et veldig lite selskaps holdninger til å bygge programvare.
I artikkelen linket til ovenfor, som finnes i flere versjoner og kan finnes ved å google "microsoft spaghetti cowboy", Microsoft-innsiderne *) beskriver en forferdelig softwarekultur hvor allment akseptert praksis for programutvikling som strukturert og objektorientert top-down design metoder, ikke er ansett av dette mest innflytelsesrike programvarehus i verden. Som et resultat av denne praksis har Microsoft nylig blitt tvunget til å forlate sin opprinnelige plan for Vista som for kompleks og uhåndterlig til noengang å virke etter hensikten.
Årsaken til den elendige forfatning Windows' kodebase er i, er enkel å fastslå. Windows har utviklet seg over tid fra et ganske primitivt program for å flytte filer fra et datamminne til en floppydisk (derav det opprinnelige navnet "DOS" 2). Over tid, i likhet med menneskelig DNA og av samme rotete evolusjonære årsaker, inneholder Windows en utrolig mengde ren søppel som har klart å feste seg til, og gjøre seg essensiell for selve organismen. Et eksempel er tilstedeværelsen av, og støtte for, stasjonsbokstaver, en av de mange Akillesheler i Windows.
Unnskyld denne lille digresjon. En stasjonsbokstav er et skritt tilbake til en tidligere epoke i datateknikken, en tid da muligheten til å skape en navngitt abstraksjon for et uspesifert siffer ennå ikke var påtenkt.
En stasjonsbokstav er egentlig et base-26 siffer som identifiserer en lagringsenhet. Moderne operativsystemer identifiserer lagringsenheter etter funksjon eller innhold i stedet for antall, med mange fordeler både for menneske og maskin.
Ulempene ved å identifisere lagringsenheter etter antall er uhorvelig mange, men dette ene eksempelet er nok : hvis du flytter harddisken fra ett sted til et annet innen datamaskinen, og om stasjonen tilfeldigvis inneholder en kopi av Windows, vil systemet nekte å fungere inntil du justerer forventningene ned til samsvar med Windows' innebygde begrensninger - og justerer alle stier manuelt, eller da selvfølgelig ominstallerer Windows.
Det finnes en rekke hacks for å komme rundt dette. De fleste involverer - vel, kan jeg ikke komme på noen annen måte å si det - løgner, man oversetter det reelle til noe Windows kan forstå, man forteller en historie på kant med virkeligheten. Det ville være som å bringe en steinaldermennesker inn i moderne tid, og forvente at han skulle fungere. For å hindre huleboerens mentale sammenbrudd, måtte man lyve om visse ting. Personlig ville jeg ikke vært der når huleboeren finner ut at kvinner har rett til å stemme.
Det ville vært fint om steinaldermannen ikke brød seg om at kvinner kan stemme, og det ville vært fint om Windows ikke brød seg hvor du monterer dine lagringsenheter. Moderne mennesker skulle bare ta hensyn til din karakter, ikke din rase, kjønn eller hvor du bor. Av samme grunn, skulle moderne operativsystemer bare bry seg om innholdet i en lagringsenhet, ikke hvor den er plugget inn.
Mine lesere lurer kanskje på hvorfor jeg tillegger dette slik vekt. Det er fordi at i dag, som datamaskiner pålitelig kontakter hverandre gjennom tynne lufta i et travelt nettverk, nekter idiotisk nok Windows fortsatt å godta at du har endret tilknytningspunktet for en lagringsenhet. Og for denne erfaringen, tar Microsoft seg meget godt betalt.
På flere måter er Vista en gjentagelse av tidligere Microsoft-produkter. Først kommer kunngjøringen av en kommende teknisk revolusjon. Så, over en periode på måneder eller år, forlates de originale store planer stykkevis. Lanseringsdatoen glir inn i fremtiden. Når produktet omsider lanseres, viser det seg å være en forvokst oppdatering av den tidligere versjonen : et eksempel på evolusjon snarere enn revolusjon.
Men det er én forskjell - samtidig som de forlater det opprinnelige målet for den nye Windows-versjonen, erklærer Microsoft åpen krig mot sine kunder. Det er en kontrakt mellom Microsoft og kundene, "End User License Agreement" (EULA), som representerer den formelle gjensidige avtalen mellom selger og kjøper, og den nye versjonen er virkelig verdt å lese.
Den nye EULAen er så restriktiv, at etter min mening ville folk nekte å kjøpe Windows hvis de fullt ut forsto den. Her er noen punkter fra den lille skriften:
Dette er bare korte utdrag av innholdet i den nye EULA, og potensielle kjøpere bør huske at Microsoft etter sigende slet med å omdefinere vilkårene i den gamle, mindre restriktive EULA. I tillegg er det et viktig juridisk prinsipp her "I am not a lawyer"(IANAL) som alle må være klar over - uavhengig av partenes rene motiver i en juridisk avtale, kan avtalen inneholde urimelige krav, altså krav en fornuftig og informert person ikke ville godta hvis han forsto meningen bak. Bare tiden vil vise om dette forbeholdet kan gjøres gjeldene ovenfor Vistas EULA.
Observante lesere vil legge merke til at jeg har brukt begrepet "moderne operativsystem" som garnityr gjennom denne artikkelen. Hva jeg snakker om? Er ikke Windows "sine qua non" for operativsystemer, standarden som andre operativsystemer er definert etter? Nei, faktisk er Windows en atavisme, et tilbakeskritt. Windows er et middelmådig minste felles multiplum som har kommet i en dominerende posisjon i kraft av ren hårdnakkethet og allestedsnærværelse (i denne sammenheng, betyr navnet "George Bush" noe for deg? Nei, vent - får navnet "Pavlov" det til å kime en klokke)?.
Linux har inntil nylig vært en av de mindre aktørene i dette dramaet. Linux begynte som en college-students hobbyprosjekt, men fortrinnene har gjort det stadig mer populært. Enkelte versjoner er ikke noe for en utrenet hjemmebruker å installere og vedlikeholde uten assistanse, men jevnt over er Linux i ferd med å få bred aksept i institusjonelle og pedagogiske miljøer hvor det er minst én datakyndig person tilstede for å fikse problemer, og noen versjoner av Linux blir utviklet spesielt med sluttbrukerens behov i tankene (eksempel: Ubuntu).
Som i enhver hensiktsmessig debatt, har både Linux' forkjempere og motstandere gyldige poeng. Linux' talsmenn hevder at Linux er teknisk bedre og mer pålitelig enn Windows, og de har rett. Windows' tilhengere påpeker at Windows er enklere for en utrenet person å installere og bruke, og de har forsåvidt også rett, selv om akkurat dette poenget er sterkt debattert.
Men i sammenheng med nylige begivenheter, tror jeg at pendelen er i ferd med å gi utslag. I en tid da hele Linux-koden er åpen for ros eller kritikk, forsøker Microsoft å kneble sine tekniske kritikere i saker av offentlig betydning. I en tid da Linux er gratis (som alltid), legger Microsoft på prisene igjen. I en tid hvor Linux blir adoptert over hele verden av regjeringer, skoler og enkeltpersoner mer opptatt av kraft og pålitelighet enn lojalitet til storkonsern, tilbyr Microsoft mindre og krever mer enn noen gang tidligere i historien.
Hvilket får meg til å stille det viktige spørsmålet - hvor vil du egentlig hen i dag?
*) Ironisk nok, noen av Microsofts mest heftige kritikere jobber for Microsoft. Her er et sitat fra en e-post skrevet av Jim Allchin, en seniordirektør i Microsoft, fra 2004:
"Jeg er ikke sikker på hvordan selskapet mistet synet på hva som betyr noe for våre kunder, både bedrift og privat, de fleste, men etter mitt syn gikk vi feil. Jeg mener vårt team glemte hva bug-fri betyr, hva fleksibilitet betyr, hva helhet betyr, hva sikkerhet betyr, hva ytelse betyr, hvor viktig eksisterende programvare er, samt virkelig forstå hva de viktigste problemene våre kunder står overfor er. Jeg ser massevis av tilfeldige funksjoner og noen gode visjoner, men de blir ikke omsatt til gode produkter".
Kunne ikke sagt det bedre selv. Etter å ha slåss og tapt den gode strid, annonserte Mr. Allchin at han forlater Microsoft ved utgangen av 2006.
**) Rett etter at jeg postet artikkelen ovenfor (og før den offisielle utgivelsesdatoen), tråkket Microsoft bakover og bestemte seg for å tillate mer enn én ominstallering av Vista. Deres forklaring (delvis):
"Du kan avinstallere programvaren og installere den på en annen enhet til eget bruk. Du kan ikke gjøre det for å dele lisensen mellom enheter ...
... vår intensjon bak de opprinnelige vilkårene var genuint rettet mot bekjempelse av piratkopiering, men det har blitt klart for oss at de opprinnelige vilkårene ble oppfattet som negative av en viktig gruppe kunder: PC og hardware-entusiaster."
Svada fra et styrerom. Mitt forslag til oversettelse: "Det ble så mye skrik og mas av de opprinnelige begrensningene at vi måtte gi etter."
"Selv om vår bedrifts fokus er på de som ikke har noe annet valg enn å bruke Windows, hadde vi ingen ønsker om å irritere andre som faktisk liker datamaskiner."
Jeg lurer på to ting. Ett: hvor lenge vil det vare før Microsofts flytende lisensieringsbetingelser endres igjen, og to: hvor mange migrasjoner vil Microsoft tillate? De spesifiserer det ikke, og de tillot ikke et vilkårlig antall under XP.
Denne endringen påvirker ikke vilkårene for videresalg, som tillater kun en overføring av Vista til en tredje part.
Paul Lutus er en amerikansk elektronikkingeniør og programutvikler med lang fartstid. Han er mannen bak Mac's originale texteditor "MacWrite" i tillegg til en rekke andre applikasjoner. I 1996 lanserte han begrepet "CareWare", og programmet "Arachnophilia". Han vil at du skal ta vare på dine omgivelser, bære over med ungdom og slutte å syte og klage ...
Lutus var i en årrekke Microsoftvennlig, og irriterte undertegnede med sine anbefalinger av særlig MS IE. Jeg hadde trodd både Ballmer og Gates ville boikotte sine egne applikasjoner før Lutus gjorde det. Jeg tok feil ...
Paul Lutus er en kombinasjon av vitenskapsmann, antroposof og fritenker. Han har samlet dette på Arachnoid ... et av de nettstedene som har eksistert lengst på nett.
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
