Det du ser på skjermen til høyre, er verdens enkleste nettside. Og det ER faktisk mulig å lage nettsider på utgamle kasser med mono skjerm og grønn skrift. Det blir bare litt verre å finne en nettleser som virker ...
De første nettsidene ble laget nettopp med slikt utstyr, og man brukte tekstbaserte nettlesere. Den dag i dag er det mange, særlig i universitet -og forskningsmiljø, som ikke bryr seg om grafiske virkemidler, bare ren informasjon. Slike kjører gjerne fremdeles nettlesere som Lynx, og bruker protokollen "gopher" i stedet for "http".
Begrepet HyperText ble først brukt i 1965, av Ted Nelson, definert som en måte å linke flere dokumenter - senere også noder - direkte sammen. HyperText Markup Language ble til som følge av forskning under ledelse av Dr. Tim Berners-Lee ved CERN. Han regnes også av mange som den moderne webbens far. Internet har røtter over 40 år tilbake, da amerikanske myndigheter begynte å søke etter en måte å kommunisere på, som ikke var sårbar overfor atomangrep. I 1964 ble den første koblingen mellom flere maskiner over telenett gjennomført. I 1969 ble ArpaNet introdusert, og var lenge forbeholdt regjering, forskning og undervisning innen USA. Norge var det første land som ble tilknyttet ArpaNet via satelitt, i 1972. Mot slutten av 80-tallet ble alt som ikke hadde med forsvar å gjøre, koblet sammen, og i 1989 kalt Internet. I 1991 ble Internet åpnet for kommersiell virksomhet. I 1994 ble World Wide Web Consortium grunnlagt, som en uavhengig organisasjon for å ivareta standarder. Rundt 1995 begynte folk for alvor å benytte dette relativt nye mediet, sikkert som følge av lanseringen av det nye brukergrensesnittet i Windows. I dag har det jo tatt helt av.
En grundig og underholdende gjennomgang av Internets historie finner du på sidene til Dejavu, som dessuten gir deg en browser-emulator, og gir deg inntrykk av hvordan det var i "gamle" dager.
HTML har etterhvert fått utvidelser: SHTML som er rettet mot "server side include", det at serveren legger opp alt eller en del av innholdet. XHTML - x for "extensible", av noen referert til som kommende HTML 5. Og XML, som kanskje i fremtiden overtar helt for HTML.
khw.mrk.: dette er skrevet for mange år siden. XHTML er kjørt helt av lasset. HTML5 er rådende som arvtager for HTML4, med betydelig flere muligheter og utvidelser. Dokumentasjon finnes her for de som ønsker litt lesestoff
En nettside er altså egentlig en ren tekstfil med spesiellt suffiks, og som inneholder koder ("tagger" eller "flagg") som forteller nettleseren hvordan den skal tolke det grafisk. HTML kan neppe kalles et programmeringsspråk, markeringsspråk er vel mere riktig. Veldig mange sitter med tildels avansert verktøy, og redigerer sider i et grafisk brukermiljø, uten å ane hva som egentlig ligger bak. Veldig mange kunne med fordel lese bitte lite grann om emnet, og bruke simpel teksteditor. I hvert fall bruke den til å sjekke hva det fabelaktige grafiske verktøyet egentlig driver med. For selv om W3C gjør en god jobb, har de ingen muligheter til å hindre programleverandører i å implementere egne funksjoner som favoriserer egne nettlesere. En som seriøst steller med nettsider, bør ha et respektabelt utvalg av nettlesere, for å sjekke at de ikke lager noe for bare enkelte brukere. Mer om dette i en annen artikkel.
Jeg oppdaget HTML på en for meg svært karakteristisk måte. Jeg fomlet med en CD, og fikk ved en feiltagelse lagret en "readme.html"-fil på desktoppen. Mac, dette. På vei over i søplebøtta glapp musefaen over ikonet til MacWrite. Tablå, som det heter. Jeg har også gjenoppdaget fargeseparasjon via kamerafiltrering 10 år etter at metoden ble forlatt til fordel for scanning. Som grafisk geni i Egypt fant jeg opp en metode til forkromming av koppersylindre som viste seg å være identisk med en 30 år gammel obsolete metode. Til orientering: kjempesmellen i Nybyen i Drammen var IKKE meg som gjenoppfant kruttet, selv om jeg riktignok har bodd bare et par husnumre unna. Det VAR Hells Angels.
khw.mrk.: dessuten bodde jeg i Egypt i 1997, og der har de ikke funnet opp kruttet