«Man tar en pose fårikålkjøtt og legger det lagvis med hodekål, med salt og sort pepper mellom, legger på lokk og koker i to timer. Strø eventuelt hvetemel mellom lagene for en jevnet sky.»
Dette er den gjengse oppskriften for høstens store slafsemiddag. OK, slafs i vei. Jeg legger litt mer i det enn som så. For her er *alt* feil. Det vi presenteres for som "fårikålkjøtt", er hva slakteriene ikke får solgt som prima vare ellers: bogskrap, øvre halshvirvler, knokler, slintrer og avskjær av edlere deler. Kål skal ikke kokes i to timer. Hel sort pepper blir besk og mister sin fantastiske aroma ved koking over tid.
Bruk lammelår. Bein eventuelt ut den mest kjøttfulle delen til en egen stek, eller fåremedaljonger med fløtesky, men det beste er å spandere hele låret. Hugg eller sag opp i passelige biter. Legg de på damprist, strø over sort pepper - ikke salt! - og la trekke med minst mulig vann under lokk til kjøttet skiller seg fra bena.
I mellomtiden, skjær kål i tykke, sammenhengende skiver/båter. Ta gjerne med rotstokken. Pill ut kjøttet som har løsnet, og fjern pepperkornene. Fjern fettlag; de har ingen næringsverdi lenger. Legg SÅ kål og kjøtt lagvis eller blandet i den kraften som er i kjelen, og la putre et kvarter. UTEN lokk. Kål avgir nemlig utrolig mye vann. Bland en spiseskje potetmel i vann, hell over, rist godt sammen og velbekomme!
Jeg er en av de som aldri "får" nok kål. All kål er næringsbomber, og inneholder antioksydanter så det holder - så lenge det ikke kokes ihjel. Den skal ha tyggemotstand.
Jeg er også en av de som aldri får nok løk. Forsøk en gang å erstatte kål med løk. Du vil bli forbløffet. Legg inn gulrøtter skivet langsetter, og du har Irish Stew. Dytt inn flådde tomater, noen fedd hvitløk, erstatt sort pepper med finhakket rød chille, og du har gulasj.
Liv Finstads legendariske uttalelse «sauer er ålreite dyr» fra 1983, støtter jeg fullt ut. Dyret kan utnyttes fra nesetipp til hale, gir oss gode klær, god melk og til slutt godt kjøtt. Det er uvanlig lettstelt og tillitsfullt, og så morsomt og vakkert at det gjør vondt å slakte dem. Jeg har gjort det, mange ganger, og er ikke stolt av det. Men vi må jo leve. Jeg kan i hvertfall ikke leve bare av kål. Vel, jeg har ikke forsøkt ...
ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.
