RIP Nettfora

Jeg har siden internets morgen vært opptatt av og aktiv i nettfora. Jeg var også tidligere aktiv på Usenet. Fenomenet "Internettforum" oppsto ganske tidlig etter at Internet ble åpnet for alle i 1994, og rett over tusenårsskiftet florerte det av dem. Akkurat som Gud, Hvermann og søsknene deres på død og liv skulle ha en "hjemmeside" - svært ofte uten både mål og mening - poppet det opp fora overalt. Mange fikk svært kort levetid. Noen har bestått i årevis, men ett etter ett har de fleste gått ned. Ikke bare de uten mål og mening, men også viktige fora med betydelig informasjon om alt mulig.

Et nettforum, også ofte kalt "diskusjonsforum", er et meget godt egnet medium til å forfekte meninger og presentere ting, i motsetning til andre media hvor innlegg etter kort tid bare forsvinner i det tomme intet. Årsaken til at dette fenget meg tidlig, er at jeg alltid har likt å si hva jeg mener og vil, men foretrekker en skriftlig form, hvor jeg kan tenke meg om før jeg plumper ut med noe. OG jeg liker å kunne vende tilbake til emnet etter en tid, og ha full dokumentasjon. Sletting er en uting; har man sagt noe, skal det stå som om det var trykt.

Det tekniske bak et slikt forum kan være både (for) enkelt og (for) komplisert. Språkene som brukes kan være mange; både rene programmeringsspråk som c, c++, java eller perl, og scriptspråk hvor kompilering ikke er nødvendig. Sistnevnte er i dag mest brukt, og det aller mest brukte er PHP (Preprocessor Hypertext) fulgt av ASP (Active Server Pages). Førstnevnte kan brukes på alle plattformer; rammeverket er open source. Sistnevnte er bundet til Microsofts proprietære .NET Framework - men resultatet er stort sett det samme: man får presentert et emne; et objekt; og kan få tilbakemeldinger.

Dette med "tilbakemeldinger" er ømtålelig. Jeg lagde en gang et bulletin board i CGI/Perl, grønn som en kålåker. Det fjernet jeg faderlig fort. All data lå i såkalte "flatfiler" - jeg var ikke helt komfortabel med databaser - og Herre ... det var jo å legge nøkkelen under matta. Programmering ligger ikke for meg; jeg er typisk bruker, med en viss forståelse for hva som ligger BAK det jeg bruker. ["That was a good vending, maybe we can use it in another episode?" -the Julekalender-]

Gjennom de år jeg har fulgt nettets utvikling - ie."bestandig" - har jeg vært innom nettfora av så mange slag at jeg blir svimmel ved tanken; jeg har temmelig mange interesser. Jeg har rett og slett brukt år av mitt liv. Mine innlegg og innspill er sekstallige, og i de aller fleste tilfeller seriøse. Hvis ikke, har jeg i det minste forsøkt å være morsom.

Så er det plutselig borte. Noen har mistet interessen, og slukket lyset. Poff!

Det begynte vel med SOL (Scandinavia Online) for min del. Jeg vasset rundt der en stund, og fant så start.no - et daværende samarbeid mellom Dagbladet og selskapet Powertech. Resultatet var et mangfold av fora under samme paraply, hvor ingen var modererte. To av disse, "Se min hjemmeside" og "Hjelp til hjemmesiden" var etterhvert så mye brukt, at moderering ble etterspurt og etterkommet. Først ut var aliaset "Pittpottnøtt", som etterhvert spurte MEG om å hjelpe til. For deretter å forsvinne (jeg vet hvor du bor!). Jeg innkalte "Aybara" til tjeneste, og der satt vi - med et tredje forum "Datahjelp" i tillegg (vårt eget forlangende), og sær programvare som var laget av "en i huset" som visstnok var den eneste som kunne gjøre noe med det, noe som aldri ble gjort.

Ettersom bruken av disse fora økte, ble det mer og mer mas etter modernisering, og ikke minst muligheten til å søke opp tidligere saker. Dette var nemlig ikke mulig; alle saker var emner, ikke tråder, og de forsvant ettersom det ballet på seg med nye emner. Jeg antar at dette "systemet" ikke brukte database i det hele tatt, men flatfiler. At det faktisk var et rent forvokst "message board". Så en dag fikk vi beskjed om at forandringer var underveis. Vi gledet oss til et forum av typen "Snitz" eller "phpBB", som var blitt mer og mer alminnelig.

Jeg våknet opp til forandringer; det skal jeg hilse og si. Forumet var akkurat det samme, men druknet i annonser. Også alle "hjemmesider" på gratisområdet home.no.net var tapetsert med slik gørr. Jeg skrev et rasende innlegg som admin i alle tre fora, og forlot start.no for godt. Det gjorde også de fleste brukerne i løpet av kort tid.

Traverne fra start.no lusket hjemløse rundt i ymse ubetydelige fora, inntil "Lurifax" regget selv, og startet et "webmasterforum", som etter kort tid ble til Norsk Webforum. Jeg mener å huske at medlemstallet etterhvert var femsifret, og svært mange var daglig aktive. Ikke bare med diskusjon, men ofte med lange artikler om forskjellige emner innen webdesign og nettdrift. Mitt spesialområde var grafikk og semantikk. Kjernen i NWF ble langt på vei en familie, og vi hadde jevnlige pizzatreff. En gang kom en unggutt kjørende fra Bodø til Oslo bare for å være der ... han ble sponset en pizza, spiste den, sa ikke et kvekk og kjørte tilbake samme kveld ...! Fyren er i dag driftansvarlig i et større byrå for markedsføring.

Utviklingen mot ferdigtygde sider, bloggsyndromet og FB gjorde at aktiviteten gradvis sank, og aktive medlemmer forsvant litt etter litt. Flere tilbød seg å overta domenet for å bevare historikken, men eieren (dette er et NO-domene) nektet å gi det fra seg. Serveren var en spleis, drift sponset av webhost og sto i Bergen. Da denne begynte å fuske, var det slutt. De siste 7 år har URL pekt til en blank side. Her har SVÆRT mye norsk webhistorie gått tapt - selv om det sikkert ligger i en backup ett eller annet sted, er det ikke tilgjengelig.

Et forum jeg ikke hadde nytte av, men veldig mye glede, var Bergli Truckstop. Jeg er oppvokst med schwære biler, og elsker duften av diesel og eksos. Min far var engasjert med spesialtransport hele sitt liv, og jeg har utviklet en spesiell interesse for buss. BT var et gedigent forum for all transport, med en uhorvelig mengde bilder, og dokumentasjon om selskaper og personer i bransjen en mannsalder bakover i tiden. Jeg bidro selv med slikt, og kom faktisk i kontakt med flere av gutta jeg fikk "sitte på med" som hvalp! Egil, Bjørn, Freddy, Thorleif, Jacob ... sporet meg og ringte meg. Oppe i åttiåra nå, men BT hadde de funnet.

Forumet fungerte også som en kontaktsentral for de som var på veien til enhver tid, og hadde hjelpefunksjoner for det meste innen bransjen.

En dag lå en melding i forumet om at det ville bli stengt. Årsaken var visstnok problematikk rundt GDPR. Dette må skyldes uvitenhet og ukyndighet; det var ingenting i det forumet som stred mot personvern. Jeg vil tro at forumet rett og slett var blitt for stort, og at ingen var i teknisk stand til å oppgradere det fra eldre phpBB-versjon. Men slik ble det. Det ligger fremdeles et sted, men ved forsøk på å komme inn får man "access forbidden". Igjen: Her har SVÆRT mye norsk webhistorie gått tapt, og ikke minst norsk transporthistorie.

I mai 2008 måtte jeg brått flytte, fordi huset jeg leide i ble solgt over mitt hode uten varsel. Jeg hadde en flott katt, måtte omplassere den fordi jeg midlertidig rett og slett hospiterte på trykkeriet, og søkte hjelp. Jeg fant katteprat.net - og kom i kontakt med folk over hele landet jeg fremdeles mailer og ringer med. Situasjonen ble avklart til tilfredshet (kjøper adopterte rett og slett katten). Min nye byleilighet var ikke egnet til kattehold, så jeg fulgte forumet på avstand i noen år, til jeg flyttet ut av byen, mot rurale omgivelser. Her kom jo seff en ung landstryker som okkuperte hele kåken. KP igjen. Og der ble jeg. I likhet med hva NWF hadde vært, ble KP det første sted jeg besøkte når jeg satte meg ned og koblet opp nett.

Forumet besto overveiende av kvinner i alle aldre. Jeg var vel alltid eneste hanen i kurven. Det plaget ikke MEG; mulig det plaget noen av DEM. Men dette forumet var temmelig spesielt. Jeg følte en nærhet jeg aldri hadde opplevd i noe annet nettforum.

Forumet dreide seg om langt mer enn kattehold; det var rom for alle mulige interesser, og hadde en egen "skravletråd" for medlemmer med behov for å lufte frustrasjon. I forumets prime time var det konkurranser, julekalendre og andre diverse aktiviteter. Basis var alltid strengt tatt KATTER, og her ble lagt inn en mengde info om raser, huskatter, adferd, sykdommer og DYR generelt. Pluss et sted man kunne dytte ut sine egne pelsverk, og lage dagbok. Det var her "The Shady Journal" ble til; jeg la den først på KP, og oppdaterte deretter parallellt med egne sider.

Så skjedde det noe liknende som med NWF: interessen avtok med økende oppslutning om Facebook som globalt sosialt medium. Feilen med dette, er at det blir for stort, for uoversiktlig, for søkbart og ikke minst sikkerhetsmessig uholdbart. Jeg tar ikke i hverken FB, Instagram eller liknende globale digitale organismer med ildtang. Jeg vil ha mindre fora, hvor man kan knytte forbindelser med visshet om at ikke hele jævla verden blander seg opp i det.

Aktiviteten sank og sank, og KPs ildsjel, som i sin tid reddet forumet fra kaos og abandoned ship, fikk andre interesser å ivareta. Hun overlot forumet til en annen veteran. Og der stoppet det. Det ble ikke gjort et skvatt, og så en dag kom beskjeden om at forumet ville bli nedlagt på grunn av for liten aktivitet. Vedkommende hadde "lovet" ikke "selge" domenet videre.

Dette er egentlig en uhyrlighet. Domenet er registret tidlig på 2000-tallet, av en internasjonal registrar, fra ICANN - og leies ut for bruk sammen med et "webhotell". Dette er en helt alminnelig forretningsmetode: man får "gratis" domene for en serverplass, hvor man disponerer innholdet. I tilfellet "nettforum" er innholdet brukergenerert, og omfattes både av Norsk Lov om Åndsverk og internasjonal © - det er med andre og rene ord INTET å "selge". Det eneste måtte være retten til å betale leie for neste år. Som neppe er mer enn rundt NOK 300,-.

Lyset ble slukket 1. mars. Noen hadde funnet bryteren, og jeg ble hjemløs selv om KP henger der i skrivende stund. Som minneplakat for katteprat.net legger jeg her 3 bannere jeg vekslet mellom, fra årstid til annen ... i likhet med nevnte "ildsjel" hadde jeg moro av å mekke bannere for folk. Sporadiske andre har forekommet. De ligger på nett, alle sammen. For JEG SLETTER ALDRI NOE JEG HAR LAGT UT.

Moralen er:
Dersom du føler for å ha et nettforum - til tross for at denne flotte muligheten til deling av konsistent informasjon synes å være døende - sørg for å ha etterkommere. Internet er flyktig, og forandrer seg hele tiden. Ingenting bevares i form av annet enn hexadecimaler, og 0 og 1 er alminnelig dødelige. Men man trenger ikke forsere dødeligheten ved å være ubetenksom, uansvarlig og egoistisk. Dersom du sitter på noe så informativt som et saklig nettforum: LEGG til RETTE for arvtakere, ikke bare LEGG det NED. Det ligger ingen juridisk forpliktelse i det, men en moralsk. Og en god del sunn fornuft.

Sånn helt på kanten, kom jeg på tanken "hvorfor ikke legge ut et forum selv"? Boff; det er et slit. Jeg får aldri tak i dataene fra tidligere fora, selv om de greit kunne migreres. Det blir å starte fra bånn. Knyttet til min oppslagstavle. Jeg har meget god plass, og god respons fra den server jeg bruker. Jeg har meget god tid, som pensjonist. Hmmm ...
... tja; men ikke hold pusten mens dere venter.