Tidlig juni 2015 dukket en ung katt opp i Geithus, tydelig underernært og hjemløs. Hun kom for å bli, og var veldig bestemt på dette. Hva gjør man da?
Jo, man rydder plass i hus og hjerte. Dette er en vaskeekte skogkatt, anslagsvis av årgang tidlig 2014, og fix ferdig sterilisert viste det seg: ved veterinærbesøk med dette som formål, kunne Marit Knive fastslå at sting satt igjen etter operasjonen, sannsynligvis foretatt under et halvt år i forveien. Hvorav jeg slutter at kattens tidligere eier enten har gått brått ut av tiden, eller blitt innlagt på hjem, og ikke har hatt noen som har brydd seg om dyret.
Dette er en bildejournal med betraktninger slik jeg kan tenke meg det foregår i hodet til «Shady», som hun ble hetende allerede da øynene våre møttes første gang.
Denne journalen er fra rundt 2020, da 2. del ble farlig svær, og nytt kapittel var påkrevet. Journalen fra starten av ligger HER.
Journalen har fått en spin-off. Sommeren 2019 ramlet det inn en pus hos naboen. Møt TRIXIE.
Nå ærre visst "vår" i følle tufsen ... han har slått'a varmekabla. Men goteppet forran badet er greit nok det, åsså hopper jeg jo etter så snart'n legger seg, og det gjør'n jo rett ofte.
Teppe, ja ... detta mårru gjørra no me. Håller ikke bare å kærve bort lørvet etter MEG, serru. Det må vaskes. Når JEG klager ærre gæli.
Blir jo endel eting, da. Får se hva vekta sier når jeg skal nerri høgget igjen snart. "Kupen"(?) - der'n henter snadder - har fått no nytt døm kaller "Sjeba filler"(?) som er døktig bra, men det får jeg visst bare i hælja.
Dagvakta mi er oppå her. Passer på assfalten og kjerra tel nabon.
... og holder et ævve med når det skjer no på kjøkkenet!
Ække så mye ute ennå. Kjølig, bart og frøktelig tørt. «Her blikke gress tel en halv sau» sa'n i går. Samma for meg. Sei hakke røtter.
Ser ikke så ille ut her nå. da ...
Tufsen fikk snægga gresset før høljregnet kom. Og i overimorra skal visst jeg snægges ævv, nerri høgget hossa Marit.
Blei no planter baki her i år åsså; hu derre naboa skaffa masse. Tufsen skaffa kasser og jord.
Da jeg kom hit varre bare grus og stein her. Møkkaplass, men det var mat her.
Helt inni her seru meg, i døra. Det var på plattinga jeg fant mat, og i døra jeg fant tufsen.
Ække så fint forran. Ække gla i assfalt, men skarre værra kunnere vært hel assfalt, ikke bare støkker. Tufsen larre gro. «Markblomster» sier'n. «Humlemat». Hmpf; han gidder ikke luke.
Men døm dytter litt oppi kassene for syns skyld. «Holde fasaden» sier tufsen.
Javel. «Happy clima» sa naboa. «Happy Goodyear» sa tufsen. Vi rista på hue begge.
Liker meg best baki her. Tufsen åsså. Vi gåkke langt unna. Han må tel kupen av og tel etter mat. Jeg skaffa en fævvel i går og fikk kjeft. Så da så. Men tel sankthans, hva nå det er, ska vi fyre opp grillen baki her. Gåre an å grille sei?
Det finner vi ut.
Så der gikk DEN sommern og DEN høsten ... den hvite guffa kom åsså blei det sånn derre JUL igjen.
Tufsen gjøkke så mye utta det - han slenger ut no "pønt" her og der, strør om seg med nisser og brenner stærrinlys han er livredd jeg ska rote halen borti. Jeg ække HELT nedsnødd da, fjompen.
Så her ligger jeg stinn av snadder og hører tufsen lire av seg "Mary's Boy Child". Koschli låt. Kanke kallendern, men når jeg hører DEN, veitt jeg det er jul. Han gauler "mjao håli nait" åsså, men da stikker jeg.
Snart er detta styret over, nissene forsvinner og den hvite guffa blir grønn. Mye bedre, når jeg må ut og lufte pels og løfte hale. Alle fævvler små detter ner av trea, og humlens flukt er fra labba mine, sjøl om tufsen sier jeg ska laværr. Men det ække så værst å værra mattekatte heller.
Da VAR hvitguffa borte - og den vare "jævla mye av" sa tufsen - men han banner og styrer så mye ute nå, at jeg holder meg på matta. MI matte.
Lyst til å kose mage? Kom an. Jeg har ETT ævve oppe og klørne klar.
Han har stæsja opp soverommet med no fænsi greier han fikk av naboa, og jeg tar seff over hele stasen midt oppi. Hengt opp bilder av katter fra før jeg ble født, åsså. Freeez ... DU skakke ha andre katter enn MEG!
Harre skjedd no ute, tro? Ærre noen her inne?
Næh; bare krafs. Bra. Hula er trygg nårre kommer glefsebikkjer og buldrevær.
Men det ække rektig bra ennå. Jeg vil inn igjen. Få opp døra, ikke bare stå der og glis med den forbaska dingsen i handa.
HER er beste plassen. Nærmere deg, min tufs. Men det kan bli plunder ...
... når jeg kommer FOR nære.
"Fløtt deg!"
- Fløtte? Hvor? Bra her.
"Du ligger i veien!"
- Næh. Jeg er ikke i veien, jeg er på matta. Men den svære magan din er i veien for linsa di.
Sett detta før? Jeg har fått telbake jobben som sekkretær, Akkerat nå skriver'n dikt. Tel naboa. Som fløtter snart. Langt nerri vekkistan. Kommer tel å savne'rei sier tufsen. Jeg fåre ikke helt tel å rime. Ikke han heller; dæffor må'n ha jælp.
Den derre nabo var ålreit, hu ... men hu trolla tufsen min til å nekte meg sommeruniform «Hun HAR jo så fin pels!»
Jo takk. Nå har jeg ikke bare vinterfrakk, men skjold og panser. Skrulle. Tufsen sa atte «nå er det for seint; kløpper vi deg nå, blir det tøft til vinteren.»
Tenker jeg gir'a en glefs. Hvor var det @ var igjen, da?
Vi mjævves ved juletider!
