Problemet er akutt. Du er kritisk sulten. Du har glemt å kjøpe eller bake brød, eller rett og slett ikke giddet. Skalken du har igjen er grønn. Butikken er stengt, ligger for langt unna eller du er rett og slett blakk. Konsekvensutredning: sulte fordervet eller tenke. Problemanalyse: foreta ressurskartlegging. Resultat: strøm intakt. Vann tilkoblet. Innhold i skap: mel, salt, noen egg (sannsynligvis ikke årgamle), osteskalk, skvett matoje (tilsynelatende fra før pandemien) og en boks med hvitt pulver det sies man lager kake av. Konklusjon: problemet er løst, i alle fall midlertidig. Man overlever. Man kan lage khawraps
Det er seff ikke khawaga som har funnet opp dette, men han har vært ute for situasjonen og ressonementet, og har gjort denne pannejobben til en hyppig vane. Han baker ellers sitt brød selv, men noen ganger er det greit å slippe deigklining og heving. Dessuten kan det bli farlig godt.
"Boksen med hvitt pulver" inneholder en blanding av natriumbikarbonat, krystallinsk vinsyre og stivelse. Denne blandingen ble patentert som "baking powder" av August Oetker i 1903, mens tidligere og mindre effektive utgaver hadde vært i handelen siden midten av attenhundretallet. Vær oppmerksom på at "natron" alene ikke hever; den må ha syre (fx surmelk) i tillegg.
Bakepulver kan bli for gammelt. Er boksen over datomerkingen; ta en teskje over i varmt vann. Det skal begynne å bruse friskt umiddelbart. Dersom det bare pipler litt (eller ingenting skjer!), så grav ned DEN boksen. Da kan du like godt spise deigen rå om du ikke vil ha flatbrød type steinalder. I steinalderen hadde de forresten ikke mel heller, de spiste akset fra gress, men nå forholder vi oss til virkeligheten.
Siviliserte fastboende mennesker vil ha "luft" i hva de tygger. Denne "luften" er ikke "luft". Man kunne kalt det "mellomrom", men nå begynner det å bli vanskelig ... både gjær og natriumbikarbonat utvikler gassen karbondioksyd, som lukkes inne i den seige deigmassen og blåser den opp. Til ønsket volum.
Helst ikke mer. Jeg prøvde en gang å assistere gjæret med en spiseskje bakepulver, med formål å få til skikkelig LOFF. Gjærvler; jeg måtte tjore loffen med hyssing for å få skåret den. Meningen med livet er ikke å sloss med maten.
Nok luftig prat. Nå til verks:
Mel og vann blandes, sammen med salt og bakepulver. Her er det ingen mål, og mengden bakepulver er omtrent en spiseskje for hvert halve kilo mel. Jeg pisker med gaffel vanligvis, om jeg bare skal ha pannebrød. Dersom egg skal inn i røren, visper jeg dem først til nærmest krem, for deretter å gafle inn rsten litt etter litt.
Smurt panne på middels varme tilføres en sleiv røre. Bruk sleiva til å dytte ut mot kantene; la panna stå; ikke rist.
La gå ca 3 minutter. Bruk dobbelt spade for å snu.
Den klassiske operasjonen med å flippe rundt i lufta, virker bare i tegneserier og reklamer.
Sett på lokk - etter å ha strødd over finkappet ost og eventuell annen stash. Som fx krydder.
HAR du ikke noe, er resultatet langt bedre enn hva millioner av mennesker "lever" av daglig. Bare som en digresjon ...
Det trengs ikke egg; røren fungerer uansett i enhver type panne smurt med NOE fett. Det trengs heller ikke ost, men da begynner det å bli nakent. Ingenting å wrappe?
Send en tanke til regjeringen. DE spiser 3-retters til lunch. Men vi overlever. Alltid. Med mel, vann og salt samt litt kjemi. Slik har det vært gjennom uminnelige tider. Man venner seg til å ha det vondt, bare man har det lenge nok.
Men khawraps er faktisk godt. Dårlige tider skapt av dårlige politikere skaper god mat. En uheldig virkning er tomme skap. Man kan ikke spise hyllene. De må i så fall kokes lenge, og strømmen er dyr.
Dersom vann er frakoblet pga ubetalt kommunal regning, kan man hente såkalt "is" eller "snø" fra trammen. Det gjør samme nytte som "vann" etter noe tålmodighet, og er foreløpig gratis; hyppig forekommende i strøk over 62ºN.
Khawraps er beslektet med Omelett, men da må man jo ha høner. Livet er vanskelig. Magan rumler; hue er fullt av bedritne humler - Arild Nyquist -